Representantforslag om endring av arbeidsmiljøloven § 1-7

Dette dokument

  • Representantforslag 207 L (2017–2018)
  • Fra: Per Olaf Lundteigen, Ivar Odnes, Nils T. Bjørke, Willfred Nordlund og Geir Pollestad
Søk

Innhold

Innhold

Til Stortinget

Bakgrunn

I forbindelse med arbeids- og sosialkomiteens arbeid med Innst. 303 L (2016–2017) om Endringer i arbeidsmiljøloven (varsling og arbeidstid), jf. Prop. 72 L (2016–2017), ble det påpekt av Tekna at utsendte arbeidstakere ikke er omfattet av varslingsbestemmelsene og alle vernebestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Utsendte arbeidstakere er definert i arbeidsmiljøloven § 1-7.

Utsendte arbeidstakere til Norge har derimot krav på følgende fra arbeidsgiver:

  • Minstelønn dersom man jobber i enkelte bransjer

  • Ferie og feriepenger etter norske regler

  • Arbeidstid og overtid etter norske regler

  • Kost og losji betalt av arbeidsgiver i enkelte bransjer

  • Skriftlig arbeidskontrakt

  • Et sikkert og forsvarlig arbeidsmiljø

Forslagsstillerne viser til at Senterpartiet i Innst. 303 L (2016–2017), jf. Prop. 72 L (2016–2017), framsatte følgende lovforslag om ny ordlyd i arbeidsmiljøloven § 1-7 første ledd:

«Med utsendt arbeidstaker menes arbeidstaker som i en periode på inntil 30 dager arbeider i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til.»

Bakgrunnen for lovforslaget var – og er – et behov for å definere klart og tydelig i norsk lov hva som menes med utsendt arbeidstaker. Arbeidsmiljøloven § 1-7 første ledd lyder:

«Med utsendt arbeidstaker menes arbeidstaker som i et begrenset tidsrom arbeider i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til.»

Denne ordlyden åpner for at arbeidstakere som arbeider i et lengre tidsrom i Norge, blir definert som utsendte arbeidstakere og slik unntatt viktige vernebestemmelser i arbeidsmiljøloven. Senterpartiets lovforslag ble ikke vedtatt.

Det ble derimot flertall i stortingsmøtet 1. juni 2017 for følgende anmodningsvedtak (nr. 737):

«Stortinget ber regjeringa kome tilbake til Stortinget med forslag som sikrar at utsendte arbeidstakarar blir omfatta av varslingsreglane i arbeidsmiljølova.»

Arbeids- og sosialdepartementet omtaler ovennevnte anmodningsvedtak i Prop. 1 S (2017–2018). Departementet bruker EUs utsendingsdirektiv som argument for at norske myndigheter ikke selv kan definere begrepet «utsendt arbeidstaker» i norsk lov:

«…Det er en forutsetning at arbeidstakeren arbeider i vertslandet i et begrenset tidsrom. Hva som menes med begrenset tidsrom er ikke nærmere definert i direktivet. Det må forstås slik at det kan variere, og at det ikke gjelder noen øvre grense. Det er ikke holdepunkter, verken i direktivet eller i praksis, for å innfortolke en adgang for medlemsstatene til å sette en absolutt grense for hvor lenge arbeidet kan vare før alle regler i vertslandet kommer til anvendelse.

Det legges altså til grunn at utsendingsdirektivet er til hinder for å fastsette en slik grense, og Regjeringen vil derfor ikke fremme lovforslag om dette nå.»

Etter forslagsstillernes vurdering er det feil å legge til grunn at utsendingsdirektivet er til hinder for å fastsette en slik grense, fordi det er opp til det norske storting å innfortolke en adgang for medlemsstatene til å sette en slik absolutt grense. Dette vil innebære å bruke det handlingsrom som EØS-avtalen gir mulighet for. Dersom EUs organer vil reagere mot Stortingets vilje, er de i sin fulle rett til det, men dette kan bare avklares ved at Stortinget først kommer med sin forståelse av hvordan utsendingsdirektivet skal praktiseres i Norge.

Forslagsstillerne mener arbeidstakere som arbeider i Norge i en periode ut over 30 dager, ikke skal defineres som utsendte arbeidstakere. Videre mener forslagsstillerne det er viktig å definere tydelig sentrale begreper i arbeidsmiljøloven. Forslagsstillerne viser til at representanter for Senterpartiet har framsatt flere slike forslag de siste årene.

Manglende definisjon av utsendte arbeidstakere i arbeidsmiljøloven gjør at arbeidstakere som oppholder seg i Norge i flere måneder – gjerne med familie i ett eller to år – ved å bli regnet som utsendt arbeidstaker, jf. arbeidsmiljøloven § 1-7 første ledd, ikke omfattes av viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven. Forslagsstillerne mener dette medvirker til å undergrave et seriøst arbeidsliv, og framsetter på denne bakgrunn forslag om å endre denne paragrafen, slik at bare utsendte arbeidstakere til Norge som i et tidsrom på inntil 30 dager arbeider i dette landet, defineres som utsendte arbeidstakere.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

vedtak til lov

om endring i arbeidsmiljøloven

I

I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres følgende endring:

§ 1-7 første ledd skal lyde:

(1) Med utsendt arbeidstaker menes arbeidstaker som i et tidsrom på inntil 30 dager arbeider i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til.

II

Loven gjelder fra 1. juli 2018.

10. april 2018

Per Olaf Lundteigen

Ivar Odnes

Nils T. Bjørke

Willfred Nordlund

Geir Pollestad