Bakgrunn

Klimaendringene gjør Norge mer sårbart. I rapporten «Er vi forberedt?», utgitt i 2020, går Norges Røde Kors inn i hvordan beredskapen må endres for å møte de nye fysiske klimarisikoene. Her kommer det frem at Norge i fremtiden må forvente:

• at episoder med kraftig nedbør øker. Dette vil også føre til mer overvann.

• større og hyppigere regnflommer.

• økt sannsynlighet for snøsmelte-flommer på Svalbard.

• mulig økt sannsynlighet for tørke og skogbrann.

• økt sannsynlighet for jord-, flom- og sørpeskred.

• økt sannsynlighet for snøskred.

• økt stormflonivå.

Rapporten konkluderer med at beredskapen i Norge må styrkes for å møte utfordringene klimaendringene fører med seg. Rapporten viser at ikke alle norske kommuner er tilstrekkelig rustet til å møte disse utfordringene.

I rapporten anbefaler Røde Kors blant annet at nasjonale myndigheter må:

• investere mer i forebyggende sikring mot ras, flom og andre naturfarer for å ruste landet for den nye normalen med mer ekstremvær.

• etablere bedre insentiver til å øke antallet samvirkeøvelser mellom aktuelle beredskapsaktører lokalt og nasjonalt.

• sette ned et utvalg som undersøker hvordan Norge er dimensjonert for å håndtere flere klimaforårsakede naturhendelser, hvor hensikten er utarbeidelse av en ny stortingsmelding om klimatilpasning i Norge.

Den generelle bevisstheten om flom- og skredrisiko er høy i de fleste kommunene i Norge, men mange kommuner mangler kompetanse og økonomi til forebyggende arbeid. Forslagsstiller mener at det må bevilges mer midler til kommunene, slik at de har råd til trygg arealplanlegging og klimatilpasning.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) anslår at det trengs 3,9 mrd. kroner til flom- og skredforebyggende tiltak, hvorav 50 mill. kroner trengs bare til sikring av kartlagte kvikkleiresoner i Akershus. Forslagsstiller mener det haster å kraftig styrke NVEs arbeid med flom- og skredforebygging for å ta igjen etterslepet.

Forslagsstiller mener man bør vurdere å endre regelverket for sikring av eksisterende bygg. I Meld. St. 5 (2020–2021) «Samfunnssikkerhet i en usikker verden» fremgår følgende:

«Sikring av eksisterende bebyggelse [mot flom og skred] er ikke en plikt, verken for eier, kommunen eller for staten.»

Flom- og skredsikringen av riksveier, fylkesveier og jernbane er mangelfull. Statens vegvesen anslår at det trengs omtrent 50 mrd. kroner for å sikre alle punkter langs riks- og fylkesveiene med høy skredrisiko. Ifølge Bane NOR trengs det 300 mill. kroner årlig til flom- og skredsikring av jernbanen i perioden 2022–2033.

I et varmere, villere og våtere Norge er det viktigere enn noensinne å ta vare på det viktigste vernet man har mot ekstremvær: naturen. Myrer fungerer som svamper i perioder med mye nedbør og reduserer derfor risikoen for flom. Trær demper vinden og binder jordsmonn. Beplantning i byene reduserer problemer med overvann. Kantvegetasjon rundt bekker og skrenter er viktig for å stabilisere grunnen, i tillegg til at de er viktige for biologisk mangfold. Derfor bør blant annet myrvern og naturrestaurering trappes kraftig opp.