Bakgrunn
Maridalen ble vernet
som landskapsvernområde med tilhørende forskrift ved kongelig resolusjon 31. august
2001, under navnet Maridalen landskapsvernområde. Formålet med vernet
er:
«… å bevare det vakre
og egenartede natur og kulturlandskapet i Maridalen som helhet,
med særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap og med de biologiske, geologiske
og kulturhistoriske elementer som bidrar til å gi området dets verdifulle
karakter.»
Med basis i verneforskriften
ble det av Fylkesmannen i Oslo og Akershus den 16. januar 2002 vedtatt
en forvaltningsplan som inneholder nærmere retningslinjer for forvaltningen
av området.
Under kapittel om
skjøtsel av området heter det i innledningen til forvaltningsplanen:
«Maridalen
byr på et godt bevart kulturlandskap, men det er likevel et kulturlandskap
som på flere punkter er forringet gjennom de siste 30–40 årene.
Bygninger og gardsanlegg
er revet, betydelige arealer dyrket mark (1000 til 1200 dekar) er
tilplantet med granskog og tidligere beitemark er i ferd med å gro igjen.»
I denne forvaltningsplanen
legges vekt på tiltak for å unngå gjengroing i noen områder. På
lengre sikt bør spørsmålet om restaurering og gjenoppbygging av
noen elementer som er gått tapt, tas opp.
Følgende typer tiltak
er prioritert:
-
Nødvendige tiltak
for å ikke tape verneverdi. Eksempelvis tiltak for å rydde og vedlikeholde
verdifulle områder som er under gjengroing, ved rydding og slått
eller beiting.
-
Korrekte tiltak på
bakgrunn av eksisterende kunnskap som er relativt enkle å gjennomføre
som rydding av steingjerder etc.
-
Tiltak for å forbedre
og tilbakeføre, eksempelvis stell og reetablering av alleer og trær
som er karakteristiske i landskapet.
-
Enkle tiltak som
kombinerer hensynet til friluftslivet og kulturminner.
Skjøtselstiltakene
vil for det meste gå ut på å rydde og åpne områder som er i ferd
med å gro igjen. Beiting kan mange steder være vanskelig å gjennomføre
på grunn av drikkevannbestemmelser. Det er derfor foreslått at relativt
store områder holdes åpne ved rydding og slått. På et senere tidspunkt
må det tas stilling til hvilke områder som skal slås av naturfaglige
grunner, og hvor det vil være tilstrekkelig med beite dersom beite kan
gjennomføres.
Noen få historiske
produksjonselementer fra jordbruksdriften foreslås restaurert, for
eksempel lauvingstrær og slåtteenger. Verneforskriften hjemler ikke
direkte tilbakeføring til tidligere tilstand, for eksempel åpning
av tilplantede arealer som tidligere var dyrket. Det er likevel
ønskelig at noen slike områder tas i bruk til jordbruksformål igjen.
Dette avhenger av om grunneier er interessert i å drive arealene
som jordbruk, og om drikkevannsmyndighetene godkjenner dette. Friluftsetaten
har åpnet en del arealer som er av betydning for landskapsbildet.
Samtidig har Maridalens Venner satt i gang skjøtsel av spesielt
verdifulle lokaliteter. Maridalens Venner har utarbeidet «Skjøtselsplan
for slåttemark i Maridalen (1998)».
Under forvaltningsplanens
overskrift, Videre arbeid, heter det:
«Noen spesielt verdifulle
delområder skal presenteres og behandles omhyggelig. Et kjerneområde
finnes rundt kirkeruinen og Kirkebygårdene. Selve landskapet har
trekk fra 1800 tallets jordbrukslandskap. Gamle lauvingstrær, tidligere
slåttemark, rydningsrøyser og gamle veifar ligger samlet innenfor
små avstander. Maridalens Venner har engasjert seg sterkt i dette
området.»
Under forvaltningsplanens
plandel punkt 6. Skjøtselsplan, heter det videre:
«Utgangspunktet
for skjøtselen er dagens tilstand. Skjøtselsplanen beskriver tiltak,
og gir veiledning for å opprettholde dagens kvaliteter i kulturlandskapet. Noen
områder, som tidligere slåtte- eller beitemark foreslås satt i stand
ved rydding og slått.
Skjøtsel og opprusting
av enkeltelementer: spesielle biotoper, kulturminner mm, foreslås
også i noen tilfeller. Maridalens Venner har utarbeidet en skjøtselsplan for
et areal mellom Gamle Maridalsvei nord for Hammeren og Lauta bekken.
Skjøtselsplanen inngår i denne forvaltningsplanen.»