Bakgrunn

En fjerdedel av alle drap i Norge blir begått av en som står offeret nær. Ved omtrent 70 prosent av disse drapene var det i forkant av drapene rapportert om vold i relasjonen mellom offeret og gjerningspersonen. Det er menn som begår flest partnerdrap, og kvinner har større sannsynlighet for å bli drept av sin nåværende eller tidligere kjæreste, samboer eller ektefelle enn av noen andre.

Partnerdrap er den mest alvorlige formen for vold i nære relasjoner og skjer sjelden uten forvarsel. Offeret har som regel blitt utsatt for vold av partneren også før drapet og har i de fleste tilfellene vært i kontakt med politiet, helse- og omsorgstjenesten eller andre deler av hjelpeapparatet. Vold i nære relasjoner må forstås som et varsel om at det kan komme en enda mer grufull handling.

Vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet som i ytterste konsekvens tar liv. Det rammer familiene hardt og er et alvorlig samfunnsproblem. I august 2021 la regjeringen Solberg frem handlingsplanen «Frihet fra vold» om å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. Handlingsplanen inneholder tiltak for å styrke innsatsen mot denne kriminaliteten ytterligere. Den siste tiden har nyhetsbildet vært preget av flere saker hvor offeret antas å være drept av en i nær relasjon. Det haster å følge opp handlingsplanen.

I arbeidet med å bekjempe volden setter man ofrene først ved å forebygge og hjelpe bedre og sørge for at kunnskapen om faresignaler og avvergingsplikten er kjent for alle som møter voldsutsatte. Kommunale eller interkommunale handlingsplaner kan være gode verktøy for å koordinere den lokale innsatsen mot vold i nære relasjoner. En kartlegging fra 2018 viste at 40 prosent av kommunene hadde handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Undersøkelsen viste at handlingsplaner som har klare strategier og konkrete tiltak for voldsarbeidet, og som blir implementert og evaluert, er nyttige verktøy for politikere og administrasjon og for å sikre kvaliteten på tjenestene.

I tråd med regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett for 2022 bevilget Stortinget 2 mill. kroner til opprettelse av en permanent partnerdrapskommisjon. Hensikten med kommisjonen vil være å utrede hendelsesforløp, årsaksfaktorer og årsakssammenhenger for å bidra til læring og forebygging av framtidige drap. Et slikt organ vil kunne se på flere sektorer i sammenheng og ha et tverrfaglig og helhetlig perspektiv. Justis- og beredskapsministeren har i svar på skriftlig spørsmål fra representanten Ingunn Foss, jf. Dokument nr. 15:1668 (2021–2022), bekreftet at en rapport om en partnerdrapskommisjon er til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet, men regjeringen har ikke sagt når en slik kommisjon er på plass.

For mange som er i et voldelig forhold, kommer volden ofte uventet, og det er vanskelig å komme ut av forholdet. Økt bruk av alenesamtaler med politi og hjelpeapparat kan gjøre det lettere å melde fra om vold i nære relasjoner. Det vil senke terskelen for å melde fra og sikre fortrolighet mellom den enkelte og hjelpeapparatet.

Personer som melder fra om at de lever i voldelige forhold, må være trygge på at politiet etterforsker sakene grundig, og at gjerningspersonen stilles til ansvar. Det skal nytte å melde fra. Rutinene for å etterleve krav til dokumentasjon i politi og annet hjelpeapparat må derfor bedres og blant annet inneholde de risikovurderingene som er gjennomført, og eventuelle iverksatte tiltak. Det er også viktig med økt kompetanse på reglene om informasjonsutveksling mellom politi og annet hjelpeapparat, slik at varsler som kan avverge partnerdrap, fanges opp tidlig.

Forslagsstillerne viser også til at representanter fra Høyre i Dokument 8:133 S (2021–2022) har fremmet flere forslag om å styrke ofres stilling gjennom blant annet mer bruk av omvendt voldsalarm og lavere terskel for å idømme evigvarende kontaktforbud. Forslaget ligger nå til behandling i justiskomiteen, og forslagsstillerne vil understreke betydningen de foreslåtte tiltakene vil ha for arbeidet med å bekjempe vold i nære relasjoner og partnerdrap.