Bakgrunn
Den siste tiden har
flere hjelpeorganisasjoner slått alarm om raskt voksende matkøer
i norske byer. Frelsesarmeens Håkon Løtveit sa til NRK 10. september 2022:
«Matkøene har på
kort tid blitt dobbelt så lange og vel så det. Vi ser stadig nye
ansikter som man kunne omtalt som ‘vanlige’.»
I VG 14. september
2022 fortalte Matsentralen, som distribuerer mat videre til organisasjoner
som driver med matutdeling til trengende, om en fortvilt situasjon:
«Der det deles ut
mat, er det nå køer. Det er det over hele landet.»
Situasjonen er nå så vanskelig
for mange at organisasjonen Dyrehjelperne, som normalt skal dele
ut mat til dyr, nå i stedet har begynt å dele ut mat til mennesker. Frivillige
organisasjoner som Frelsesarmeen, Blå Kors og Matsentralen gjør
en uvurderlig jobb. Samtidig er det grunnleggende sett et offentlig
ansvar å sikre at ingen sulter i hjel i Norge. I møte med en ekstrem
prisvekst har mange opplevd å bli flere tusen kroner fattigere enn
de var i fjor.
Nav har et ansvar
for å hjelpe mennesker som befinner seg i en nødssituasjon. Nav
har ikke en landsomfattende oversikt over hvor mange som ber om
økonomisk nødhjelp fra lokale Nav-kontor, men de ser en trist utvikling,
stod det i Klassekampen 28. oktober. Direktør i Nav, Hans Christian
Holte, sier i samme oppslag:
«Vi merker oss at
enkelte kommuner har økt pågang»,
og han
«karakteriserer utviklingen som urovekkende
og slår fast at vi er inne i en ekstraordinær økonomisk tid.»
Og videre sier han:
«Denne situasjonen
kommer til å fortsette utover høsten og vinteren. Det er mange som
har det tøffere nå som både prisene og renta øker.»
En gjennomgang Klassekampen
har gjort, viser at dersom man holder nyankomne ukrainske flyktninger utenfor,
går antall personer som søker sosialhjelp, ned i ni av landets elleve
største byer. Mens nøden øker, er det altså færre enn før som vil
ha hjelp fra Nav. En rapport fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO
peker i samme retning. SIFO melder i rapporten Dyrtid under oppseiling
II at per august 2022 er det 400 000 norske hushold som sliter økonomisk.
130 000 av dem har svært dårlig økonomi. Forskerne karakteriserer
denne gruppa som «ille ute». Av disse har 12 prosent oppsøkt frivillige
matutdelinger, mens kun 7 prosent har bedt Nav om å få hjelp til
mat.
Dette skjer på tross
av at Nav har en plikt til å hjelpe folk i en nødssituasjon.
På spørsmål om man
må selge unna alt før man får hjelp fra Nav, svarer direktøren i
Nav:
«Kravene som stilles
for å kunne få sosialhjelp, er politisk bestemt.»
Under koronapandemien
utarbeidet Arbeids- og velferdsdirektoratet en veileder for forenklet
behandling av søknader om økonomisk sosialhjelp. Den ga veiledning
om hvordan Nav-kontoret kan sikre forsvarlig saksbehandling i en
situasjon med større press på de sosiale tjenestene. I veilederen
ble Nav-kontorene oppfordret blant annet til å være mer tilbakeholdne
med å stille vilkår om salg av bolig, bil eller andre verdigjenstander.
Som følge av ekstreme mat- og strømpriser og økende rente er det
stadig flere som opplever en økonomisk krise, og derfor er det etter
forslagsstillernes syn nødvendig å gjeninnføre veilederen for behandling
av saker om økonomisk stønad, som gjaldt fram til 30. juni 2022.