Bakgrunn

Stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer er blant de best betalte i Norge. Politikerlønningene har i lengre tid økt i takt med topplønningene i samfunnet, selv om økningen har vært mer moderat de siste årene enn de foregående. Samtidig er lønnsveksten til folkeflertallet lavere enn prisveksten.

Representantordningsutvalget som ble satt ned i 2021 og framla sin rapport i januar 2023, skulle ikke vurdere nivået på stortingsrepresentantenes godtgjørelse. Et av prinsippene utvalget har lagt til grunn, er følgende:

«Stortingets ordninger for stortingsrepresentanter skal være rimelige sammenlignet med ytelser og velferdsordninger i samfunnet for øvrig.»

Forslagsstillerne mener dette også må gjelde for godtgjørelsene, og at dette ikke er tilfellet i dag.

For første gang i manns minne opplever ikke flertallet i Norge økonomisk trygghet, ifølge Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Norge står i en forskjellskrise. Forslagsstillerne mener Stortinget må møte denne krisa med større måtehold på egne vegne.

Medianlønnen i Norge for heltidsansatte, altså det de som tjener akkurat midt på treet, får ved fulltidsarbeid, er 49 540 kroner i måneden (SSB 2022). Godtgjørelsen for stortingsrepresentanter er i dag om lag 1,8 ganger dette.

Forslagsstillerne er opptatt av at Stortinget tar ansvar for å gjenreise tillit til de folkevalgte, og mener et av tiltakene for å gjøre dette er at vi som folkevalgte ikke rykker enda lenger fra folk som har valgt oss inn på Stortinget, lønnsmessig. Godtgjørelsen for nasjonale politikere bør heller knyttes til det faktiske lønnsnivået og den reelle lønnsutviklingen i samfunnet.