Et utvidet trafikklyssystem

Bedre bærekraft i norsk havbruk vil gjøre næringen bedre rustet for framtiden. En næring som ivaretar det grunnlaget den er avhengig av, vil kunne høste av det over lengre tid. Økt bærekraft i havbruksnæringen fordrer store investeringer fra næringen selv. Deler av denne ulempen vil kunne reduseres gjennom en av endring av trafikklyssystemet, hvor pris for tillatelse senkes, samtidig som miljøkravene strammes inn.

Dagens trafikklyssystem ivaretar ikke akvakulturlovens krav om at oppdrett skal drives miljømessig forsvarlig. Dette kravet omfatter langt mer enn en vurdering ut fra en enkelt indikator (lakselus) på en enkelt art (laks). Regjeringen har selv i Hurdalsplattformen vedtatt at det må gjøres endringer i trafikklyssystemet for å få «med flere miljøindikatorer, og ha en tydeligere strategi for sporing og for å hindre rømming av fisk». Dette er positivt, men trafikklyssystemet bør også justeres slik at rødt lys i et område gir krav om umiddelbar nedskalering av produksjon for de aktørene som ikke følger disse kravene. Inntil nye miljøkrav innfris, bør også produksjon i gule områder fryses. Vekst bør kun gis i områder der lakselus og øvrig produksjon ikke har noen som helst bestandsreduserende effekt på vill laksefisk.

Ved å stille strengere miljøkrav og senke prisen på tillatelser for vekst innenfor trafikklyssystemet vil næringen kunne frigjøre midler til å gjøre større investeringer i miljøteknologi og nye løsninger. Oppdrettsanleggene må kunne vise solid dokumentasjon på at teknologien oppfyller miljøkravene, for å kunne få tillatelse. Samtidig vil det bli lavere terskel for at staten kan stanse produksjon som skader miljøet eller baserer seg på en uakseptabel dyrevelferd.

Utslippsfrie og forurensningsfrie anlegg

Den norske villaksen er rødlistet. Da den ble det i 2021, ble oppdrett og lakselus oppgitt å være de største truslene. Villaksbestanden rammes hardt av genetisk innblanding av oppdrettslaks. To av tre lakseelver er nå negativt påvirket av rømt oppdrettslaks. Samtidig er det store problemer knyttet til lakselus i norske fjordområder. Denne lusa dreper både sjøørret i fjordene og laksesmolt på utvandring, og den er en utfordring for dyrevelferden.

I 2019 annonserte Canadas liberale parti, som ledes av statsminister Justin Trudeau, et mål om at all lakseoppdrett i British Columbia skal skje i lukkede merder i løpet av fem år, for å beskytte villaksen. Canada er en av verdens største produsenter av oppdrettslaks, bare Norge, Chile og Skottland er større. Et bærekraftig konsesjonsregime må ivareta kystfiskeres, urfolks og andres tilgang til å nytte seg av havet og fellesskapets ressurser. Det norske konsesjonsregimet bør i likhet med det canadiske ta utgangspunkt i at oppdrett skal skje i forurensningsfrie merder, som lukkede anlegg.

Styrket dyrevelferd og norske laksefjorder

97,9 millioner laks og regnbueørret døde i norsk oppdrettsnæring i 2022. Veterinærinstituttet viser til at skader etter avlusning, kompleks gjellesykdom og vintersår var de største utfordringene for lakseoppdretten.

Dagens konsesjonssystem baserer seg på maksimalt tillatt biomasse (MTB). Det er gode grunner til å utrede en overgang til maksimalt tillatt utsett (MTU) i stedet. Ved å måle ut ifra antall utsatt fisk vil det kunne redusere overkapasiteten i anleggene for å kompensere for fremtidig svinn.

Da nasjonale laksefjorder ble opprettet, ble det innført forbud mot nye oppdrettsanlegg innenfor grensene av de nasjonale laksefjordene. Men anlegg som allerede var etablert, fikk fortsette. Dette gjør at det i dag også finnes oppdrettsaktivitet i nasjonale laksefjorder.

Slam – en uutnyttet ressurs

Slam er en blanding av fiskeavføring og fôrrester som i dag vaskes ut i sjøen. Nylig ble det gjort prognoser av PwC på at slammet fra det norske havbruket kan forsyne inntil 600 000 husstander med strøm og dekke behovet for fosforgjødsel tilsvarende hele det svenske landbruket hvert år. Ved å hente opp og videreforedle slammet kan også bruk av fossilt fosfor fases ut. Europa er nesten helt avhengig av å importere fosfor som landbruket trenger, spesielt fra Russland og Marokko. Etter Russlands invasjon av Ukraina har prisene på fosforgjødsel steget kraftig. Fosfor er i ferd med å bli en mangelvare. Det vil ha store implikasjoner for global matsikkerhet.

Sirkulært og lokalt fôr

Det er godt kjent og dokumentert at fôrbruken i norsk oppdrettsnæring har store implikasjoner på både miljøet og den globale utviklingen. Norsk oppdrettsnæring har et stort forbruk av soya fra Sør-Amerika i fiskefôr. Soyaindustrien i Sør-Amerika ekspanderer på bekostning av regnskog og andre sårbare skogområder, og fører til store miljø- og helsemessige problemer, blant annet gjennom utstrakt bruk av giftige sprøytemidler.

I dag eksporterer Norge store mengder restråstoff. Fisk som eksporteres rund, i hovedsak pelagisk fisk og rødfisk, er nå en tapt mulighet til å bygge helt nye verdikjeder dersom mer av disse ble videreforedlet i Norge.

Torsk fra fiskeri, ikke oppdrett

Oppdrett av torsk er på vei tilbake, etter et par tiår med statlig støttet forskning for å domestisere den ville torsken. Seks selskap har torskeoppdrett 21 steder langs kysten. I Voldsfjorden i Møre og Romsdal rømte 87 000 torsk i september 2022. Nå er det torsken som står for flest rømninger, til tross for at torskeoppdrett er langt mindre utbredt enn lakseoppdrett. Torsken som lever i merder, er avlet for å leve under de betingelsene som finnes der, ikke i naturen. Dersom oppdrettstorsk og villtorsk får avkom, vil det svekke viltbestanden. Aktørene som satser på torskeoppdrett, legger opp til enorme volum og kraftig vekst, uten at vi vet hva konsekvensene for villtorskbestanden og miljøet vil være. I 2022 ble det fanget over 347 000 tonn vill torsk i Norge, ifølge Fiskeridirektoratet. Torskekonsesjonene som gis, er foreløpig gratis og, i likhet med andre oppdrettskonsesjoner, evigvarende.