Bakgrunn
Kunstig intelligens (KI) har eksistert i ulike
former i mange år, og den grunnleggende teknologien bak KI har eksistert
senest siden 1960-tallet. Mange tjenester man tar for gitt i dag,
som søkemotorer, robotstøvsugere og nettbanktjenester, bygger i
større eller mindre grad på kunstig intelligens. Det siste året
har imidlertid KI gått fra å være et nyttig verktøy i bakgrunnen
av hverdagen vår til å bli allemannseie i form av såkalt generativ
KI. I desember 2022 tilgjengeliggjorde stiftelsen/selskapet Open
AI KI-en «Chat GPT» for allmennheten, og applikasjonen ble den raskest
voksende i historien. Dette har bidratt til en større offentlig
debatt om bruken av KI i samfunnet.
Debatten omkring kunstig intelligens i Norge
kan beskrives som først euforisk og deretter panisk. Den siste tiden
har noen personer tatt til orde for full stans i videreutvikling
av kunstig intelligente systemer på nivå med GPT4 i minst et halvt
år, i påvente av regulering og sikkerhetssystemer. Samtidig pågår
det i fullt alvor en debatt om hvorvidt KI vil utrydde menneskeheten.
Forslagsstillerne mener at den eneste måten
å møte den nye teknologien på er med senkede skuldre, en kunnskapsbasert
politikk, å være i forkant med tilpassing av regelverket og med
mer samarbeid over landegrensene i Europa. Det nytter ikke å sette
teknologi på pause. Det vil bare sette Norge tilbake i utviklingen
sammenliknet med andre deler av verden. Norge og Europa, med en
sterk rettstradisjon innenfor rammen av et liberalt samfunn og en
regulert markedsøkonomi, er svært godt egnet til å ta i bruk slik
ny teknologi og finne gode løsninger på de utfordringene den bringer
med seg – løsninger som er bedre enn at markedsaktører eller stater
uten respekt for privatliv og personvern får råde grunnen alene.
Kunstig intelligens og tilhørende teknologi
eksisterer ikke på utsiden av samfunnet, og det trenger ikke behandles
som noe vesentlig annet enn andre teknologiske nyvinninger. Norge
har et bredt sett med rettsregler og prinsipper for hvilke hensyn
offentlig sektor skal ivareta, og hvordan privat sektor får utfolde
seg. Disse reglene vil også få anvendelse på kunstig intelligens.
Der det kan tenkes å være behov for å utvikle nye regler, eller hvor
gjeldende regler trenger utdypning eller presisering, bør dette
identifiseres og utarbeides så raskt som mulig.
Lovene må tolkes og anvendes på nytt i møte
med ny teknologi. Det er ingen grunn til å spekulere i at kunstig
intelligente systemer skal ha ansvar for sine egne handlinger. Alminnelige
rettsregler om ansvar gjelder også for privatpersoner og selskaper
som anvender kunstig intelligens i sine systemer.
Utfordringen Norge står overfor, er at landet
mangler kompetanse på kunstig intelligens i alle sektorer, det forskes
for lite på det, og det finnes lite veiledning for offentlige og
private aktører i bruken av det.
Det kan man gjøre noe med. Samtidig har Norge alle
muligheter til å samarbeide mer aktivt enn i dag med EU, som har
kommet lengst i verden på å regulere ny teknologi på en måte som
setter samfunnets og individenes interesser i sentrum, jamfør GDPR
på personvernområdet og det pågående arbeidet med et lovverk for
kunstig intelligens (A.I. Act).