Bakgrunn
Veitrafikken er den tredje største utslippskilden
for klimagassutslippene i Norge. Norge har vært en pioner når det
gjelder politikk for å fremme elektrifisering av personbiler. I
2024 var 88,9 pst. av nybilsalget elbiler. Målet om at 100 pst.
av nybilsalget i 2025 skal være elektrisk, er innen rekkevidde.
For nyttetransporten har man imidlertid fortsatt
en vei å gå. Stortinget har satt et mål om at alle nye lette varebiler
skal være elektriske i 2025, og at alle nye tunge varebiler skal
være elektriske i 2030. I 2030 skal alle nye lastebiler være elektriske
eller gå på biogass. Disse målene ligger Norge ikke an til å nå.
I 2024 lå salgstallet for elektriske varebiler og lastebiler på
hhv. 30 og 13 pst., og på 13 pst. for biogassdrevne lastebiler.
Det er en felles erkjennelse, i hvert fall i Sosialistisk Venstreparti,
at det må tilrettelegges bedre for å nå målene.
En fossil varebil har omtrent dobbelt så høye
utslipp per kilometer som en fossil personbil. Tross høye utslipp
er engangsavgiften på fossile varebiler mye lavere enn for personbiler,
og det er en viktig forklaring på at bare i underkant av 30 pst.
av nye varebiler var utslippsfrie i 2024. Derfor ønsker forslagsstillerne
å øke CO2-komponenten på varebiler.
Sosialistisk Venstreparti har i forhandlinger
med regjeringen Støre fått gjennomslag for at lette varebiler skal
få fritak fra trafikkforsikringsavgift. Lette varebiler utgjør en
fjerdedel av alle varebiler i nybilsalget, og bare en fjerdedel
av salget av alle elektriske varebiler. Tunge varebiler utgjør derfor
en større andel av varebilene – både generelt og blant de elektriske.
Det er ingen forskjell i teknologisk modenhet
mellom lette og tunge varebiler.
Derfor mener forslagsstillerne at alle elektriske
varebiler bør ha fritak for trafikkforsikringsavgift. I dag har alle
elektriske varebiler tvert imot høyere trafikkforsikringsavgift
enn sine fossile konkurrenter.
Fra personbiltransporten har man sett at bompengefritak
har bidratt til at flere velger elektrisk. Lastebiler er omfattet
av fritak slik det går frem av Nasjonal transportplan (NTP), hvor
regjeringen har gått inn for å «ikke åpne for bompengebetaling for
tunge nullutslippskjøretøy i en periode frem til 2030». Oslo kommune
har innført bompengefritak for elektriske varebiler fram til minst
2030. En nasjonal regel for varebiler vil kunne virke positivt på
nasjonalt nivå, alle steder der det er bompengebetaling.
I dag skal klima- og miljøhensyn vektlegges
med minimum 30 pst. i offentlige anskaffelser, og klima- og miljøhensyn
brukes som hovedregel som et av flere tildelingskriterier. Dersom
det kan dokumenteres at det gir større klima- og miljøgevinst, er
det mulig å bruke minimumskrav i kravspesifikasjonen istedenfor.
I dag ser vi at flere kommuner går foran. Eksempelvis
har Oslo kommune fra 2025 innført et krav i sine anskaffelser at
transport av varer og tjenester skal skje med nullutslippskjøretøy
eller biogasskjøretøy. Kravet omfatter den siste transportstrekningen,
såkalt «last-mile». Trondheim kommune har lignende krav.
Ved tydeligere miljøkrav til transport i offentlige
anskaffelser vil det offentlige være med på å drive overgangen til
nullutslippsløsninger. Det vil sikre raskere utslippskutt og være
avgjørende for å nå salgsmålene for nullutslippskjøretøy slik de
er vedtatt av Stortinget.
Gjennom forskrift om utslippskrav
til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport er
kommuner, fylkeskommuner og staten pålagt å kjøpe inn nullutslippskjøretøy
når de selv kjøper inn personbiler, varebiler og bybusser i sin
kjøretøypark, med noen unntaksbestemmelser. Forslagsstillerne mener
at dette også bør utvides til å gjelde ved innkjøp av lastebiler.
Skal overgangen til nullutslippsløsninger fungere over
hele landet, kreves det god infrastruktur for lading. Regjeringens
ladestrategi og plan for ladestasjoner for tunge kjøretøy må følges
opp, og Enovas støtteordning for underveisladning må fortsette.
Enova avsluttet sitt støtteprogram for bedriftslading (depotlading)
i oktober 2024. Forslagsstillerne mener det bør vurderes nye støtteordninger
særlig rettet mot mindre bedrifter og aktører som kan samarbeide
om ladeinfrastruktur og batteri. Det bør også sees på mulighetene
for et hurtigspor for saksbehandling av etablering av hurtigladere
til tungtransporten.
Effektleddet i nettleien, slik den praktiseres
av nettselskapene, er ikke tilpasset bruken eller målene i transportsektoren.
I et tidlig marked er det fortsatt få kunder på ladestasjonene.
Den høye effekttariffen gir enten svært dyr lading eller dårlig
lønnsomhet for ladeselskapene. Derfor mener forslagsstillerne at
man bør vurdere fritak fra effekttariff for høyeffektsladere til
lastebiler.