Forslag til tiltak

1. Statlig medfinansieringsfond for strategisk KI-infrastruktur

Norske teknologimiljø trenger tilgang til stordata og regnekraft sammenlignet med globale aktører. For at Norge skal kunne utvikle og bruke egne språkmodeller, KI-verktøy og datasett, trengs offentlig risikoavlastning. Et statlig fond – modellert etter f.eks. Nysnø eller Investinor – kan bidra til å medfinansiere prosjekter der eierskap til data og algoritmer forblir på norske hender. Særlig viktig er tilgang til domenespesifikke datasett innen forsvar og sikkerhet, språk, helse og energi.

Tiltak: Etablere et statlig medfinansieringsfond for strategisk KI-infrastruktur.

2. Reguleringstilpasning og teknologinøytrale sandkasser

Virksomheter i Norge rapporterer at regelverk innen bl.a. helse, finans og offentlig sektor ofte hemmer eksperimentering med ny KI-teknologi. Sandkassemodellen – som allerede testes i Finanstilsynet og Datatilsynet – bør utvides til flere sektorer og typer bruk. Dette kan bidra til å redusere innovasjonsbarrierer uten å svekke rettssikkerheten.

Tiltak: Etablere et nasjonalt rammeverk for midlertidige og kontrollerte unntak fra eksisterende regelverk for KI-testing i ulike sektorer.

3. Offentlige anskaffelser som innovasjonsmotor

Offentlig sektor har betydelig kjøpekraft, men anskaffelsespraksis favoriserer i dag etablerte aktører og lav risiko. For å gi norske teknologimiljøer vekstmuligheter bør staten i større grad bruke innkjøpsmakten til å fremme innovasjon.

Tiltak: Innføre en «innovasjonskvote» i offentlige budsjetter, der en andel øremerkes testkjøp og piloter av ny teknologi, særlig innen forsvar, sikkerhet, helse og utdanning.

4. Styrking av nasjonal KI-infrastruktur for forsvar og samfunnssikkerhet

Norge bør prioritere utvikling og implementering av nasjonal KI-infrastruktur, spesielt rettet mot forsvar og samfunnssikkerhet. Dette bør inkludere etablering av nasjonale skyløsninger som kan støtte både sivile og forsvarsrelaterte formål – som sikker kommunikasjon, etterretning, cyberforsvar og krisehåndtering. Videre bør investeringene knyttes opp mot Forsvarskommisjonens anbefalinger om økt digitalisering og bruk av ny teknologi i operative prosesser.

Tiltak: Etablere et nasjonalt dual-use compute-senter og en sikker skyplattform under norsk eierskap, med nødvendige sikkerhetsgodkjenninger og interoperabilitet med NATO-standarder. Dette må støttes av en offentlig–privat investeringsordning som muliggjør utvikling av kritisk KI-infrastruktur, med statlig risikoavlastning og forankring i langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP). Videre foreslås en nasjonal innovasjonspool der sikkerhetsklarerte aktører får tilgang til relevant infrastruktur, datasett og samarbeid med Forsvaret. For å sikre gjennomføring og helhetlig styring anbefales det å opprette et tverrsektorielt utvalg bestående av Forsvarsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og digitale myndigheter, med ansvar for koordinering og oppfølging.

Konklusjon

Norge må velge om landet vil være en teknologisk premissleverandør eller en passiv mottaker i utviklingen av kunstig intelligens. Kunstig intelligens er ikke bare en teknologisk utfordring, men også et spørsmål om verdiskaping, sikkerhet og demokratisk kontroll. Med en ansvarlig og markedsnær tilnærming kan Norge ta en lederrolle i utviklingen og implementeringen av KI på norske premisser til norske behov.

For å styrke nasjonal sikkerhet, forsvar og innovasjon må Norge ta en aktiv rolle i implementering og videreutvikling av kunstig intelligens. Ved å legge til rette for nasjonal KI-infrastruktur, strategiske investeringer i innovasjonsmiljøer og en ansvarlig regulering av KI-teknologi kan Norge både beskytte sitt territorium og posisjonere seg som en teknologisk leder i den globale konkurransen om KI.

Dette forslaget gir konkrete verktøy for å nå dit uten å bygge nye byråkratiske strukturer, men med ambisjoner, gjennomføringskraft og strategisk statlig medvirkning der det virkelig teller.