Bakgrunn
Matjorda er ein nasjonal ressurs som må forvaltast berekraftig
og i eit langsiktig perspektiv. Stortinget vedtok våren 2023 ein
oppdatert nasjonal jordvernstrategi, der Stortinget slutta seg til
eit mål om at årleg omdisponering av dyrka mark ikkje skal overstige
2 000 dekar, og at dette målet skal nåast innan 2030. Omdisponering
av dyrka mark er redusert dei siste åra, og var i 2023 på rekordlåge
2 740 dekar, mot 3 500 dekar i 2022.
Noreg er eit land der berre 3 prosent av arealet
er dyrka mark, det betyr at ein må forvalte denne ressursen med
det største alvor. Matjorda er grunnlaget for både matsikkerheit
og beredskap – og er ein ikkje-fornybar ressurs i menneskeleg tidsperspektiv.
I ei tid prega av internasjonale konfliktar,
klimaendringar og pandemiar er matsikkerheit og beredskap viktigare
enn nokosinne. Norsk matproduksjon er avgjerande for landets beredskap,
og skal ein auke norsk sjølvforsyningsgrad i tråd med det Stortinget
har vedteke, er det avgjerande at ein sikrar eit reelt og sterkt
jordvern.
Matjordas betydning kan ikkje overvurderast.
Den er ikkje berre ei kjelde til mat, men også ein viktig del av økosystemet.
Matjord bidreg til karbonlagring, vassfiltrering og biologisk mangfald.
Når matjord vert bygd ned, mistar ein ikkje berre produksjonskapasitet,
men også desse viktige økosystemtenestene.
Senterpartiet har i regjering sørgt for å styrke
jordvernet gjennom nye retningslinjer, skjerpa mål og auka vektlegging
av jordvern i plansaker. Men forslagsstillarane erkjenner at dagens
system framleis ikkje er godt nok. For mykje jord går ut av drift,
og for mykje jord vert bygd ned. Det hastar med å ta fleire grep,
både politiske, juridiske og økonomiske.
Forslagsstillarane ser gong på gong at jordvernet
taper i møte med utbyggingsinteresser. Eit av dei siste døma finn
ein i Melhus, der svært verdifull matjord skal brukast til bustadbygging,
og i Vestby der det pågår ein kamp for matjorda. Der vil IKEA ha
løyve til å leggje parkeringsplassar på matjord som kan produsere
mat i generasjonar framover.
Styrkinga av jordvernet må skje gjennom ei heilskapleg
tilnærming. Dette inneber både lovgiving, økonomiske insentiv og
bevisstgjering. Ein må sikre at jordvernhensynet vert integrert
i all arealplanlegging og at det vert utvikla gode verktøy for å
overvake og rapportere om jordvernstatus.