Bakgrunn

Offentlig spesialistgodkjenning av en rekke sykepleiergrupper er et viktig virkemiddel for kompetanseutvikling og for å rekruttere, utvikle og beholde sykepleiergrupper i helse- og omsorgstjenesten. Spesialistgodkjenning vil også bidra til å ivareta kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenestene og gi den nødvendige oversikt over helsepersonell med kritisk kompetanse i en beredskaps- og krisesituasjon uavhengig av om de jobber i helse- og omsorgstjenestene eller i andre sektorer. Spesialistgodkjenning er dermed viktig i beredskapssammenheng, og spesialsykepleierne er en viktig ryggrad i veldig mye av helseberedskapen.

I 2021 ba regjeringen Solberg Helsedirektoratet utrede spesialistgodkjenning for anestesi-, barne-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleiere (ABIOK), jordmødre, helsesykepleiere og sykepleiere i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid. Helsedirektoratet leverte på sitt oppdrag og la i juni 2023 fram sitt utredningsarbeid med anbefalinger. Helsedirektoratet foreslår et valg mellom tre modeller:

Modell 1 er å gi spesialistgodkjenning etter fullført mastergrad ved universitet eller høgskole. Dette tilsvarer dagens ordning for spesialistgodkjenning av kliniske allmennsykepleiere (AKS).

Modell 2 innebærer at det i tillegg til mastergrad må gjennomføres noen år med klinisk yrkesutøvelse i etterkant, før spesialistgodkjenning kan innvilges.

Modell 3 skisserer et utdanningsløp inspirert av legenes, der spesialistutdanningen foregår underveis i praktisk yrkesutøvelse, mens sykepleieren er i jobb.

Den største helsepersonellgruppen i helsetjenesten er sykepleierne. Med bemanningsutfordringer både i dag og fremover er det derfor en særlig viktig oppgave å sikre god rekruttering av sykepleiere og riktige tiltak for å beholde sykepleierne. Høyre vil skape en faglig sterk helsetjeneste og mener det nå er viktig at ABIOK-sykepleierne, jordmødrene, helsesykepleierne og sykepleierne i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid får sin spesialistgodkjenning. Det er over 20 år siden Sykepleierforbundet foreslo spesialistgodkjenning, den gang av anestesisykepleiere.

Masterutdanningen i avansert klinisk allmennsykepleie ble opprettet av regjeringen Solberg for å møte den økende sykdomsbyrden i befolkningen. Utdanningen rettet seg mot de fremtidige behovene i kommunale helse- og omsorgstjenester. Disse sykepleierne har fått sin spesialistgodkjenning etter gjennomført masterutdanning. Høyre mener spesialistgodkjenning for de ulike typene spesialistsykepleiere bør være slik den er for avanserte kliniske sykepleiere. Spesialistgodkjenning oppnås når man har gjennomført sin master.

Spesialistgodkjenning av ABIOK-sykepleiere, jordmødre, helsesykepleiere og sykepleiere i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid vil gi nasjonal oversikt over spesialistkompetanse da spesialiseringen vil fremgå av helsepersonellnummeret til sykepleierne.

Anestesi-, barne-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleiere, jordmødre, helsesykepleiere og sykepleiere i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid har en kompetanse som er grunnleggende for å kunne tilby trygge helsetjenester av høy kvalitet over hele landet.