Dette dokument

  • Representantforslag 277 S (2024–2025)
  • Fra: Tone Wilhelmsen Trøen, Erlend Svardal Bøe, Sandra Bruflot og Kari-Anne Jønnes
Søk

Innhold

Merknader

Midlertidig versjon

Innhold

Til Stortinget

Bakgrunn

Offentlig spesialistgodkjenning av en rekke sykepleiergrupper er et viktig virkemiddel for kompetanseutvikling og for å rekruttere, utvikle og beholde sykepleiergrupper i helse- og omsorgstjenesten. Spesialistgodkjenning vil også bidra til å ivareta kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenestene og gi den nødvendige oversikt over helsepersonell med kritisk kompetanse i en beredskaps- og krisesituasjon uavhengig av om de jobber i helse- og omsorgstjenestene eller i andre sektorer. Spesialistgodkjenning er dermed viktig i beredskapssammenheng og spesialsykepleierne er en viktig ryggrad i veldig mye av helseberedskapen.

I 2021 ba regjeringen Solberg Helsedirektoratet utrede spesialistgodkjenning for anestesi-, barne-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleiere (ABIOK), jordmødre, helsesykepleiere og sykepleiere i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid. Helsedirektoratet leverte på sitt oppdrag og la i juni 2023 fram sitt utredningsarbeid med anbefalinger. Helsedirektoratet foreslår et valg mellom tre modeller;

Modell 1 er å gi spesialistgodkjenning etter fullført mastergrad ved universitet eller høgskole. Dette tilsvarer dagens ordning for spesialistgodkjenning av klinisk allmennsykepleiere (AKS).

Modell 2 innebærer at det i tillegg til mastergrad må gjennomføres noen år med klinisk yrkesutøvelse i etterkant, før spesialistgodkjenning kan innvilges.

Modell 3 skisseres det et utdanningsløp inspirert av legenes, der spesialistutdanningen foregår underveis i praktisk yrkesutøvelse, mens sykepleieren er i jobb.

Den største helsepersonellgruppen i helsetjenesten er sykepleierne. Med bemanningsutfordringer både i dag og fremover er det derfor en særlig viktig oppgave å sikre god rekruttering av sykepleiere og riktige tiltak for å beholde sykepleierne. Høyre vil skape en faglig sterk helsetjeneste og mener det nå er viktig at ABIOK-sykepleierne, jordmødrene, helsesykepleierne og sykepleierne i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid får sin spesialistgodkjenning. Det er over 20 år siden Sykepleierforbundet foreslo spesialistgodkjenning, den gang av anestesisykepleiere.

Masterutdanningen i avansert klinisk allmennsykepleie ble opprett av regjeringen Solberg for å møte den økende sykdomsbyrden i befolkningen. Utdanningen rettet seg mot de fremtidige behovene i kommunale helse- og omsorgstjenester. Disse sykepleierne har fått sin spesialistgodkjenning etter gjennomført masterutdanning. Høyre mener spesialistgodkjenning for de ulike typene spesialistsykepleiere, bør være slik den er for avansert klinisk sykepleiere. Spesialistgodkjenning oppnås når man har gjennomført sin master

Spesialistgodkjenning av ABIOK-sykepleiere, jordmødre, helsesykepleiere og sykepleiere i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid vil gi nasjonal oversikt over spesialistkompetanse da spesialiseringen vil fremgå av helsepersonellnummeret til sykepleierne.

Anestesi-, barne-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleiere, jordmødre, helsesykepleiere og sykepleiere i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid, har en kompetanse som er grunnleggende for å kunne tilby trygge helsetjenester av høy kvalitet over hele landet.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber regjeringen sikre spesialistgodkjenning av ABIOK-sykepleiere, jordmødre, helsesykepleiere og sykepleiere i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid ved å innføre Helsedirektoratets forslag modell 1. Modellen gir spesialistgodkjenning etter fullført mastergrad ved universitet eller høgskole

13. mai 2025

Tone Wilhelmsen Trøen

Erlend Svardal Bøe

Sandra Bruflot

Kari-Anne Jønnes