Et nærings- og investeringsvennlig skattesystem

Status etter fire år med dagens regjering er kraftige og til dels vilkårlige skatteskjerpelser for norsk næringsliv og norske bedriftseiere. Norske bedrifter er tappet for 20 mrd. kroner i ekstra arbeidsgiveravgift og skattenivået på norsk eierskap i norske bedrifter er doblet.

Forslagsstillerne vil ha et skattesystem som er innrettet slik at det stimulerer til omstilling og til investeringer i nye og framvoksende næringer, og som spesielt underbygger potensialet i vekstbedrifter. Et unødig høyt skattenivå, brå endringer og nye dårlig funderte og mangelfullt utredede skatteendringer, i tillegg til særnorske skattearter og -satser, bidrar til det motsatte. Konsekvensen av en slik politikk svekker etableringstakten i det private næringslivet generelt og er effektive investeringshindre i den typen selskaper man trenger for å omstille norske næringsliv i en mer bærekraftig og innovativ retning.

Et krafttak for forenkling og avbyråkratisering for norsk næringsliv

Status etter fire år med dagens regjering er at regjeringen er langt unna sitt eget mål om å forenkle tilsvarende 11 mrd. kroner (netto). Samtidig er det innført en rekke nye regler og krav til rapportering (f.eks. pålegg om at alle næringsdrivende skal ta imot kontanter som oppgjørsform). Regelrådet, som skal sikre at nye lover og forskrifter er uformet på en mest mulig effektiv måte for næringslivet, er lagt ned «over natten», og noe av det første denne regjeringen gjorde, var å avvikle utvalget for forenklingsarbeid i næringslivet.

Forslagsstillerne vil gjennomføre en reell forenkling og avbyråkratisering for næringslivet. De siste årene har skjema- og rapporteringsbyrden vokst uhemmet og ukritisk, og myndighetenes rapporteringskrav koster alene norsk næringsliv rundt 20 mrd. kroner per år. I tillegg kommer en rekke andre lover og reguleringer som medfører store kostnader knyttet til lov- og regelverksoppfølging. Regjeringen har også gått fra et konkret tallfestet mål i regjeringserklæringen til et generelt forenklingsstandpunkt i den såkalte Gründermeldingen.

Det er behov for en helt annen kraft og vilje i forenklingsarbeidet, med konkrete tiltak som raskt kan gjennomføres, og som har reell betydning for norsk næringsliv og norske bedrifter.

Knytte Norge nærmere Europa

Status etter fire år med dagens regjering er et rekordstort etterslep mht. å innlemme EØS-regelverk i norsk lov, noe som går ut over norsk næringslivs konkurranseevne. Ifølge E24 var det i september 2025 over 650 rettsakter som ligger i kø for å bli innlemmet i norsk lov.⁷ Veto mot viktige direktiver svekker samarbeidet med EU og kan medføre høyere tollsatser på norsk næringslivs eksport til USA enn EU-landenes. For kort tid siden ble det kjent at Norge trolig havner utenfor EUs handelsmur, med den konsekvens at norske metallprodukter kan bli ilagt toll, noe som igjen kan sette over 2 000 norske arbeidsplasser i industrien i fare.

Forslagsstillerne vil knytte Norge nærmere Europa. Norsk økonomi og norsk næringsliv er helt avhengig av et nært og tett samarbeid med resten av Europa. For norsk næringsliv er EU et helt avgjørende marked, og det er viktig at norske bedrifter har like konkurransevilkår som resten av Europa, og at det kan legges til rette for at viktige strategiske norske næringer i større grad kan bidra til å løse Europas felles utfordringer.

Et første skritt på veien mot et tettere integrert samarbeid med Europa må etter forslagsstillernes syn være et krafttak for å redusere etterslepet med å innføre relevant EØS-regelverk, og særlig regelverk som påvirker norsk næringslivs konkurransekraft og full deltakelse i alle EU-program som bidrar til innovasjon og næringsutvikling for norsk næringsliv og akademia.

Økt tilgang på risikovillig kapital – både privat og offentlig

Status etter fire år med dagens regjering er at tilgangen på risikovillig kapital er kraftig redusert. Kraftige skatteskjerpelser på utbytte og formue og en skjerpet exit-skatt gjør det vanskeligere å oppskalere norske bedrifter og norsk næringsliv.

Forslagsstillerne vil styrke næringslivets tilgang på risikovillig kapital. For svært mange bedrifter, gründer- og vekstselskaper er tilgang på risikovillig kapital en stor – om ikke den største – utfordring. Nyetablerte bedrifter har ofte behov for jevnlig tilførsel av ny og risikovillig kapital for å videreutvikle produktene og tjenestene sine og for å kunne vokse videre. Når tilgangen på såkornkapital, tidligfasekapital og kapital i senere faser måles som andel av BNP, ligger Norge langt bak de øvrige nordiske landene, og land som USA, Canada, Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Spania.

Forskning og innovasjon

Status etter fire år med dagens regjering er at Norge er dårligst i Norden både når det gjelder samlet FoU-innsats som andel av BNP og offentlig finansiert FoU som andel av BNP. FoU-budsjettet i Norge hatt en realnedgang i tre av de fire siste årene.

Forslagsstillerne vil gjenreise Norge som forsknings- og innovasjonsnasjon. Norsk næringslivs konkurransekraft må styrkes gjennom mer satsing på og bedre tilrettelagt samarbeid med forskningssektoren. Det må innføres nye modeller og spleiselag for forskning som skjer i samarbeid med bedrifter. Mer forskning må kommersialiseres og foregå i nye bedrifter som skaper jobber og verdier. Bevilgningene til næringsrettet forskning i sektordepartementene må økes betydelig. Det må legges bedre til rette for flere finansieringskilder for norske forskere, for eksempel private fond og stiftelser, gaveforsterkningsordninger og andre tiltak som gjør det mer attraktivt for private å gi økonomiske bidrag til forskning.

Kompetent og attraktiv arbeidskraft

Status etter fire år med dagens regjering er at innstramminger i arbeidsmiljøloven og det generelle forbudet mot inn- og utleie fra bemanningsforetak har ført til at norsk næringsliv har mindre tilgang på arbeidskraft og mindre fleksibilitet i rekruttering knyttet til tidsavgrensede oppdrag. I tillegg medfører vingling om studieavgift for utenlandske studenter og kutt i IT-studieplasser redusert tilgang til den kompetansen som norsk næringsliv etterspør mest. Regjeringen har heller ikke styrket opsjonsskatteordningen slik Stortinget har vedtatt, og den har fjernet ordningen med skattefordel knyttet til eierskap i egen bedrift.

Forslagsstillerne vil sikre norsk næringsliv tilgang på kompetent og attraktiv arbeidskraft. Den viktigste innsatsfaktoren for å omstille og utvikle norsk næringsliv er tilgang på kompetent og attraktiv arbeidskraft. Det er kunnskap, kreativitet og arbeidsinnsats som skaper innovasjon og dermed mulige verdier både for bedrifter og fellesskapet. Utfordringen for mange bedrifter er å nettopp tiltrekke seg og beholde den kompetansen det er behov for, i et stadig mer utfordrende arbeidsmarked. Tilgang på rett kompetanse til rett tid er kritisk for at oppstartsselskaper skal kunne overleve og vokse.

Et mer målrettet offentlig virkemiddelapparat

Status etter fire år med dagens regjering er at det offentlige virkemiddelapparatet enten er status quo eller blir brukt til symbolpolitikk, som å opprette Statens fond i Tromsø, der store midler allokeres til investeringer i børsnoterte selskaper som staten allerede har eierandeler gjennom andre deler av det samme virkemiddelapparatet.

Forslagsstillerne mener at det er et stort potensial for å få mer næringsutvikling, innovasjon og grønn omstilling ut av det omfattende eksisterende virkemiddelapparatet. Det krever for det første en bedre samordning og klarere rollefordeling mellom de ulike aktørene, men også klarere målsettinger og planer for ulike faser og bransjer. Statens økonomiske muskler må i mindre grad gå til å investere i børsnoterte selskaper eller fond som klarer seg fint uten staten, og i større grad gå til å investere i bedrifter som har potensial til å vokse og overleve. Det vil medføre at det også må åpnes for å ta en noe større risiko enn det dagens ulike investeringsmandater gjør.

Et forutsigbart grønt skifte

Status etter fire år med dagens regjering er at det grønne skiftet har stoppet mer eller mindre opp, på grunn av stadig endrede rammevilkår og styringssignaler. Grandiose planer om grønne industriløft har medført at offentlige midler som kunne blitt brukt på innovasjon og omstilling, står ubrukt. Regjeringens klimamelding, uten et nasjonalt mål for utslippsreduksjon, medfører uforutsigbarhet og dårlige konkurransekraft for norsk næringsliv.

Forslagsstillerne ønsker en nærings- og gründerpolitikk som oppmuntrer til innovasjon og får fortgang i det grønne skiftet. Norge har potensial til å bli et kraftsentrum for innovasjon og grønn vekst, dersom skattepolitikken brukes som et strategisk verktøy for å akselerere norsk næringsliv, og dersom samarbeidet mellom næringsliv, virkemiddelapparat og forskningsmiljøer forsterkes og det settes tydelige og forutsigbare krav til utslippsreduksjoner og grønn omstilling. Norsk næringsliv har alle muligheter til å bli vinnere i det grønne skiftet, men da må politikken være forutsigbar både nasjonalt og når det gjelder å følge opp forpliktende internasjonale avtaler som klimaavtalen med EU.

Innovative offentlige anskaffelser

Status etter fire år med dagens regjering er at offentlige anskaffelser i liten eller ingen grad brukes til innovasjon og næringsutvikling. I stedet er pris og store leverandører det som er avgjørende. Det vellykkede programmet for innovative offentlige anskaffelser rettet mot oppstartsselskaper, StartOff, er avviklet uten begrunnelse.

Forslagsstillerne vil at norske offentlige anskaffelser i langt større grad brukes til å slippe nye, innovative løsninger til. Det offentlige anskaffer varer og tjenester for nesten 800 mrd. kroner årlig. Dette utgjør et betydelig markedspotensial for innovative bedrifter. Utfordringen er at en veldig liten andel av disse 800 mrd. kronene faktisk går til anskaffelser knyttet til innovasjon og oppstartsbedrifter. Problemet er at norsk offentlig sektor har for lite dialog med næringslivet og etterspør i liten grad innovasjon og nye måter å løse sine utfordringer på. I tillegg opplever mindre bedrifter og gründere at det er svært krevende å komme i posisjon for salg til offentlig sektor.

En større og mer samordnet innsats på digitalisering, teknologi og kunstig intelligens

Status etter fire år med dagens regjering er en ambisiøs og god digitaliseringsstrategi, men med en uklar og uforpliktende oppfølging. Mye av det samme gjelder for regjeringens veikart for det teknologibaserte næringslivet. Mye av måloppnåelsen vil avhenge av forslaget til statsbudsjettet for 2026 og et flertall som faktisk prioriterer digitalisering, teknologi og kunstig intelligens. Samtidig er regjeringens oppgjør med digitalisering i skolen både unyansert og unødvendig. Grunnleggende ferdighetene i grunnskolen og bruk av teknologi er ikke motsetninger, men henger tett sammen og må utvikles samtidig.

Forslagsstillerne er enige i regjeringens målsetting om at Norge skal bli best i Norden på digital innovasjon og være et attraktivt land for å starte og skalere teknologibasert virksomhet, men målet må følges av konkret politikk som gjør det mulig. Så langt mangler denne politikken. Norge har store dokumenterte behov knyttet til digital kompetanse, digital infrastruktur og digital sikkerhet. Dette er områder hvor regjeringen selv har skapt store forventninger om en betydelig økt satsing.

Framvoksende teknologier som det er kritisk viktig for både det offentlige Norge og norsk næringsliv å ta en sterk posisjon på og ha felles strategier om, er blant annet bioteknologi og bioøkonomi, kvanteteknologi, sensorteknologi og kunstig intelligens (KI). Disse teknologiene er sektorovergripende. Å henge med i kunnskapsutviklingen her er definerende for utviklingen på svært mange samfunnsområder, slik som helse, energi, transport, klima, beredskap og forsvar. På alle disse områdene pågår det et globalt kappløp om å ligge i front teknologisk, ta markeder og definere samfunnsutviklingen. Økte investeringer i disse teknologiene innenfor grunnforskning, bruk, kunnskapsoverføring og sivilt-militært samarbeid vil i den neste stortingsperioden være avgjørende for Norges framtidige konkurransekraft, produktivitet og beredskaps- og forsvarsevne.

Oljepengebruken må endres

Status etter fire år med dagens regjering er at oljepengebruken har økt med 220 mrd. kroner, uten at økningen har gått til det som var intensjonen: forskning, utvikling, kunnskap, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser. Hele økningen har gått til å økte offentlige utgifter, noe som igjen har ført til et særnorsk høyt rentenivå og økt sysselsetting i offentlig sektor på bekostning av det private næringslivet.

Forslagsstillerne vil føre en ansvarlig økonomisk politikk som bidrar til lavere rente og en lavere offentlig pengebruk. Norge er landet i OECD med høyest offentlig pengebruk per innbygger. Det har økt betydelig de siste årene, uten at resultatene og tjenestene som leveres, har blitt tilsvarende bedre. Forslagsstillerne vil forsvare et raust velferdssamfunn. Det forutsetter imidlertid en sterk reformvilje, tydelige prioriteringer og mer ansvarlig offentlig pengebruk. Det er nødvendig å øke trykket på effektivisering, digitalisering og fjerning av unødvendig byråkrati i offentlig sektor. I tillegg er det nødvendig å vri pengebruken fra økt byråkrati og offentlig forvaltning til investeringer i framtid og tiltak som styrker vekstkraften i økonomien.