Bakgrunn
Naturen forsvinner bit for bit. Arealer bygges
ned uten helhetlig oversikt. Arter mister leveområdene sine, skoger flatehogges,
myrer dreneres, og fjorder fylles med avfall. I byer og tettsteder
forsvinner nærnaturen som betyr mest for folks hverdag. Det biologiske
mangfoldet – selve grunnlaget for livet på jorda – taper terreng.
NRK har tidligere avslørt at det har vært over 44 000 inngrep i
norsk natur på bare fem år. Det er behov for langt mer målrettet
og forpliktende politikk for å ta vare på naturen.
Det globale Kunming-Montreal-rammeverket for
naturmangfold – ofte omtalt som naturavtalen – ble vedtatt på FNs
naturtoppmøte (COP15) i 2022. Avtalen er inngått mellom 196 land
og har som mål å stanse og reversere tapet av natur og sikre økosystemenes
bærekraft på lang sikt. Naturavtalen fastsetter en rekke mål, blant
annet om å verne minst 30 prosent av land- og havområder og restaurere minst
30 prosent av ødelagt natur innen 2030.
En sentral forpliktelse i naturavtalen er at
alle medlemsland skal legge frem nasjonale handlingsplaner som viser
hvordan de globale målene skal nås. Naturmeldingen (Meld. St. 35
(2023–2024)), som ble lagt frem 27. september 2024, er regjeringens
forsøk på å innfri denne forpliktelsen.
Denne planen tar imidlertid ikke Norge i nærheten av
å oppfylle naturavtalen. Meldingen har møtt sterk kritikk fra både
forskere og miljøorganisasjoner. Et forskeropprop, initiert av professor
Vigdis Vandvik ved Universitetet i Bergen og en samlet miljøbevegelse,
har krevd at planen må strammes betydelig opp. Verdens naturfond
(WWF) har pekt på at sentrale faglige vurderinger og anbefalinger
fra direktoratenes faggrunnlag er utelatt eller svekket i meldingen
som ble lagt frem for Stortinget.
For å stanse bit for bit-nedbyggingen, gjenopprette ødelagt
natur og oppfylle Norges internasjonale forpliktelser trengs en
konkret og forpliktende plan med tydelige mål, ansvar og virkemidler.