Bakgrunn

Stortinget vedtok våren 2025 endringer i klimakvoteloven som gir hjemmel for å fullføre den nasjonale gjennomføringen av EUs nye klimakvotesystem for klimagassutslipp fra forbrenning av brensel i veitransport, bygg og andre utvalgte sektorer (ETS2) i Norge.

Senterpartiet advarte den gang mot at innføringen av systemet i Norge vil bety en betydelig økning i drivstoffprisene når kvotesystemet skal fases inn allerede i 2027. Regjeringens egne anslag for prisstigning på drivstoff for norske forbrukere varierer fra 1,5 krone til 7,5 kroner per liter. Samtidig har ikke regjeringen avklart om den vil kompensere berørte sektorer med en reduksjon i CO₂-avgiften tilsvarende kvoteprisen innenfor det nye markedet, og hva man eventuelt gjør dersom kvoteprisene overstiger nivået på den norske CO₂-avgiften. I verste fall kan derfor folk og næringsliv i Norge få en dobbel smell fra 1. januar 2027 med både norsk CO₂-avgift og det som i praksis blir en ny EU-avgift på drivstoff. Det er en uholdbar situasjon.

Det nye regelverket skaper nå store protester innad i EU. I sommer sendte Tsjekkia sammen med Tyskland, Italia, Spania, Polen og 13 andre EU-land et brev til EU-kommisjonen der de ber om endringer i systemet blant annet for å sikre at kvoteprisen holdes nær gulvet på 45 euro. Enn så lenge er det ingen ting som tyder på at landene vil få gehør for de foreslåtte endringene, og konsekvensene for folk og næringsliv både i Norge og EU vil kunne bli dramatiske.

Det eneste fornuftige å gjøre i møtet med et system som fremdeles har så stor usikkerhet knyttet til seg, med risikoen for store økninger i utgiftene til folk og næringsliv i Norge, er å stanse implementeringen av ETS2.