Bakgrunn
For mange piler peker i feil retning i norsk
skole, og det er for mange elever som ikke lærer å lese, skrive
eller regne godt nok. Svake grunnleggende ferdigheter gir økt risiko
for frafall, lavere mestring og svekket livsmestring. Derfor må
man tørre å prioritere det som virkelig betyr noe: At alle elever
lærer det de trenger for å lykkes – både i skolen, i arbeidslivet
og som borgere i et demokratisk samfunn.
Det er de fem grunnleggende ferdighetene – lesing, skriving,
regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter – som burde
ligge til grunn for diskusjonen om barns læring. De grunnleggende
ferdighetene er nødvendige for faglig forståelse i alle fag. I tillegg
er grunnleggende ferdigheter også viktige for utviklingen av elevenes
identitet og sosiale relasjoner, og for å kunne delta i utdanning,
arbeid og samfunnsliv.
I dag er det slik at norske barn og unge har
lavere leselyst og dårligere leseferdigheter enn før. Derfor er
tilgangen på fysiske læremidler av god kvalitet viktig. Utdaterte
eller manglende læremidler begrenser lærernes pedagogiske valgfrihet,
og elevene går glipp av verktøy som kan gi dem læring og leselyst.
Videre er det viktig at man styrker og satser på både bibliotek
og skolebibliotek, fordi leselyst og leseglede utvikles like mye
utenfor klasserommet som på skolen.
Fremveksten av ny teknologi gir betydelige muligheter
og utfordringer i samfunnet, arbeidslivet og skolen. Barn og unge
har i sin hverdag behov for digitale ferdigheter. Digitaliseringen
er en del av ikke bare fremtidens, men dagens arbeidsliv. Samtidig
kommer digitaliseringen med betydelig risiko når det gjelder barn
og unge. Derfor må digitale læremidler kvalitetssikres, og det må
være høy kompetanse ute på skolene.
Læreren er den aller viktigste innsatsfaktoren
for elevenes læring. Alle elever skal ha tilgang på en kvalifisert,
faglig sterk lærer som både har nok tid og autonomi til å kunne
følge opp elevene sine. I dette bildet har også skoleeier et viktig
ansvar for å bygge profesjonsfelleskap og gi lærerne støtte og veiledning
og mulighet til etterutdanning. Lærerens autonomi i klasserommet
må styrkes, administrasjonsbyrden må reduseres, og det må gis rom
til å formidle. Ressursene til skoleledelse må styrkes slik at det
blir mer tid til utviklingsarbeid og ledelse.
Forslagsstillerne mener at lærerspesialistordningen bidro
til å styrke fagmiljøene på den enkelte skole, og at det var feil
å avvikle ordningen. Forslagsstillerne mener at å ha lærerspesialister
i grunnleggende ferdigheter vil gi et viktig bidrag til skolekvalitet
og styrke den enkelte skoles tilgang på kompetanse om hva som skal
til for å løfte elevene.
Forslagsstillerne mener videre skolene burde
ha tilgang på lærerspesialister som har særlig ansvar for forserte
løp for elever som enten har stort læringspotensial eller trenger
å tette læringshull sammenlignet med sine medelever. Alternativet,
at den enkelte læreren skal tette gap i et klasserom der læringsspennet
mellom elevene er svært stort, er vanskelig å gjennomføre i praksis.
Avslutningsvis er det nødvendig med kunnskap
om elevenes grunnleggende ferdigheter for å kunne følge utviklingen
og sikre at de lærer det de skal. Fra 2003 til 2015 ble det gjennomført
nasjonale utvalgsprøver i skriving i regi av Skrivesenteret for
å avdekke skriveferdighetsnivået til norske skoleelever. På grunnlag
av informasjonen fra disse prøvene ble det utviklet læringsressurser
som skolene kunne ta i bruk for å styrke skriveopplæringen i skolen
og skriveferdighetene til elevene. Resultatene fra de sist gjennomførte
nasjonale utvalgsprøvene i skriving (2015) viste at i overkant av
30 prosent av elevene på 5. og 8. trinn i norsk skole lå under forventet
ferdighetsnivå i skriving. Det var en svært liten andel elever som
hadde meget god skrivekompetanse. I 2016 avsluttet Utdanningsdirektoratet
arbeidet med å utvikle læringsstøttende nasjonale utvalgsprøver
i skriving. På grunn av nedleggingen ble læringsressursene som skolene
trenger for å utvikle elevenes skriveferdigheter, ikke lenger utviklet.
Forslagsstillerne er bekymret for at man siden 2015 har hatt mindre
kunnskap om elevenes skriveferdigheter.