Bakgrunn
EUs reviderte avløpsdirektiv har som mål å beskytte miljø
og folkehelse gjennom effektiv håndtering av avløpsvann. Direktivet
fra 1991 åpnet for nasjonal tilpasning ved å la medlemslandene definere
«tilstrekkelig konsentrert bebyggelse», noe som har ført til ulik praksis
i EU.
Norge har valgt en definisjon basert på avstand
mellom bygninger, sammenkoblingsregel og 400-metersregel, fremfor
å vurdere faktisk forurensningsbelastning. Dette har medført at
områder med lav belastning kan omfattes av krav som er ment for
mer befolkede områder.
Det reviderte direktivet (EU 2024/3019) innfører
en veiledende grense basert på personekvivalenter per hektar, og
legger vekt på at definisjonen skal bygge på faktisk forurensningsbelastning
og ikke avstand mellom bygninger. Direktivets virkeområde utvides
fra tidligere å gjelde tettbebyggelser med over 10 000 personekvivalenter
(pe), til nå å omfatte områder fra 1 000 pe. Dette innebærer en
betydelig utvidelse av direktivets virkeområde og gjør definisjonen
av tettbebyggelse til et avgjørende verktøy for å sikre at kravene
om avløpsrensning blir målrettet og tilpasset lokale forhold.
Menon Economics, Advokatfirmaet Berngaard og Norconsult
har på oppdrag fra KS vurdert om dagens norske definisjon av tettbebyggelse
er hensiktsmessig i lys av kravene i EUs reviderte avløpsdirektiv.
KS publiserte 13. august 2025 rapporten «Utredning av Norges handlingsrom
i EUs reviderte avløpsdirektiv – definisjonen av tettbebyggelse».
Rapporten konkluderer med at den norske definisjonen
er mer rigid enn det direktivet legger opp til. Den juridiske analysen
viser at direktivet gir medlemslandene stor frihet til å konkretisere
hva som menes med «tilstrekkelig konsentrert bebyggelse». Rapporten
foreslår en ny definisjon av tettbebyggelse hvor en benytter grunnkrets
med en befolkningstetthet på 25 pe per hektar eller mer. Ved å justere
definisjon av tettbebyggelse kan investeringsbehovet reduseres med
over 25 mrd. kroner.
Rapporten viser også at det reviderte avløpsdirektivet
fra EU kan gi norske kommuner en ekstraregning på nær 80 mrd. kroner
dersom en fortsetter med dagens definisjon av tettbebyggelse. Dette
er et høyere estimat enn det Miljødirektoratet har estimert, en
kostnad som vil sendes direkte til innbyggerne i form av økt avløpsgebyr.