Bakgrunn
En kulturkanon er en oversikt over de mest betydningsfulle
verkene i en nasjons kulturhistorie – en samling av de viktigste
nasjonale kunst- og kulturskattene. Forslagsstillerne ønsker å utvikle
en norsk kulturkanon for å slå fast hvilke verk som er essensielle
i Norges kunst- og kulturarv. Flere land, som for eksempel Sverige,
Danmark og Nederland, har allerede laget egne kulturkanoner.
Mange europeiske land er i dag preget av splittelse og
av at tillit, trygghet, sosial samhørighet og fellesskap er under
press. Man ser klart at etniske, religiøse og sosioøkonomiske skiller
sammenfaller, og at man får en innvandret befolkning som har lite
til felles med resten av befolkningen. Lignende tendenser ser man
i Norge. I denne situasjonen er det behov for å tydeliggjøre og
tilgjengeliggjøre den kulturelle arven som har formet ens egen sivilisasjon,
som en felles referanseramme for både nye og etablerte borgere.
Kunnskap om egen kultur er viktigere enn på lenge. Bare Norge og
nordmenn kan ta vare på norsk kultur. Forslagsstillerne ønsker å
styrke dette arbeidet.
I en digital og globalisert tidsalder er det
behov for en nasjonal diskusjon om hvilke kulturelle verdier, hvilken
immateriell kulturarv og hvilke verk som er sentrale og dermed aller
viktigst. I Norge trenger man en diskusjon om hva som er felles
for hele det norske samfunnet. Forslagsstillerne mener det norske
samfunnet ikke bør være redd for å diskutere hvem man er, hvor man
kommer fra, og hvilke verdier man skal stå opp for. En norsk kulturkanon
vil bidra til dette. Den vil også være nyttig for dannelse, fellesskap
og inkludering, samt være et viktig verktøy i skolen, for lærere
og i arbeidet med å videreutvikle læreplanene. I tillegg vil den
synliggjøre den norske kulturhistorien for framtidige generasjoner
og for innvandrere. Dessuten kan en liste over de viktigste verkene
i norsk kunst- og kulturhistorie bidra til en mer levende kulturdebatt,
noe som vil være positivt for Norge og norsk kulturpolitikk.
Forslagsstillerne presiserer viktigheten av
at kulturkanonen ikke skal utvikles av politikere. Utvalget som utarbeider
en norsk kulturkanon, bør nedsette uavhengige ekspertgrupper med
kompetanse innenfor hvert område: arkitektur, billedkunst, design,
kunsthåndverk, film, litteratur, immateriell kulturarv, musikk og
scenekunst. Selv om ekspertgruppene skal være selvstendige og bidra
til å utarbeide kulturkanonen, bør folket også få si sin mening,
gjerne etter modell fra Sverige.