Bakgrunn

Like før jul avdekket Aftenposten sammen med Hanne-Lene Dahlgren hvor få tastetrykk norske skolebarn er fra nettovergrep via chattjenester på utstyr utdelt av skolen. Kripos har også bekreftet at det har foregått nettovergrep på skoleenheter. Mange skolebarn har i dag tilgang til en rekke nettsider med aldersbegrensning eller voksent innhold gjennom digitale verktøy fra skolen, som nettbrett eller skole-pc. Dette kan være sosiale medier som Instagram og TikTok, eller gamblingnettsteder og chattjenester. Det pågår også et opprop for en tryggere digital skolehverdag, hvor det påpekes blant annet at tilgangen til disse plattformene forstyrrer læring, svekker personvernet og utsetter barn for skadelig innhold som porno og vold. Foreldre over hele landet dokumenterer åpne nettlesere, svake filtre, reklame, datalekkasjer og manglende sperrer. Det er ikke norsk skole verdig at skolebarna utsettes og eksponeres for denne typen materiale og innhold. Det er derfor nødvendig at det gjøres sterkere grep for å sikre at alle skoleenheter blokkerer skadelig innhold, at all reklame fjernes, og at dersom digitale skoleenheter sendes med hjem, må foreldrene sikres myndighet over enhetene.

Kommunene har i dag et rammeverk i form av Utdanningsdirektoratets retningslinjer for god digital praksis og skjermbruk i skolen. I oktober 2024 ble denne veilederen oppdatert, men den inneholder noen svakheter. For det første stilles det ikke faktiske krav til skolene og kommunene. For eksempel står det kun at skolene «bør» legge inn filtre som blokkerer nettsider hvor formålet er sjekking, dating eller seksuelle tjenester. Dette har resultert i at enkelte kommuner ikke har filtre og blokkering av nettsider med skadelig innhold for skoleelevene. Forslagsstillerne mener at dette er noe skolene må gjøre. For det andre mangler retningslinjene konkrete tiltak skolene kan gjøre. Det er også mange juridiske forpliktelser kommunene må forholde seg til, men det finnes ikke en enkel oversikt og veileder for dette.