Bakgrunn

I dag kan ikke kommunen tilby International Baccalaureate (IB) i den offentlige grunnskolen. Bakgrunnen er at opplæringslova § 2-3 første ledd fastsetter at offentlig grunnskoleopplæring skal følge norske læreplaner, fag- og timefordeling mv., noe som utelukker IB som alternativ. Det er imidlertid mulig å tilby IB ved private grunnskoler etter godkjenningsgrunnlaget «internasjonalt» i privatskolelova § 2-1 eller med godkjenning etter opplæringslova § 22-1. IB er også tillatt i den offentlige videregående skolen.

International Baccalaureate (IB) er et globalt anerkjent utdanningsprogram for elever i alderen 3–19 år. Programmet tilbys på enkelte skoler i Norge og verden over. IB-programmene inkluderer Primary Years Programme (PYP) for elever i alderen 3–12 år, Middle Years Programme (MYP) for elever i alderen 11–16 år og Diploma Programme (DP) for elever i alderen 16–19 år. Programmene er spesielt rettet mot elever som ønsker en internasjonal utdanning med høyt akademisk nivå.

Oslo kommune fikk i 2016 lov til å gjennomføre engelskspråklige forsøk ved tre grunnskoler. Østlandsforskning leverte en sluttrapport om IB i grunnskolen i Oslo i 2022 (Stokke, Mona og Ellingsen, Winfried (2022). Evaluering av forsøket med grunnskoletilbud etter IB-læreplaner i Oslo kommune, Høgskolen i Innlandet). Utprøvingen viser at det er et stort behov for et offentlig IB-tilbud på grunnskolenivå. Resultatene fra spørreundersøkelsen indikerer også at et kommunalt IB-tilbud rekrutterer langt flere enn hva som ville vært tilfellet hvis skolen var privat eiet.

I forbindelse med behandlingen av ny opplæringslov, jf. Innst. 442 L (2022–2023), viste et flertall i utdannings- og forskningskomiteen bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre til Oslo kommunes høringsinnspill. Der ble det foreslått å forskriftsfeste muligheten til å tilby International Baccalaureate (IB) både i grunnskolen og i videregående opplæring. Flertallet uttalte at de i utgangspunktet var enige i forslaget, men påpekte samtidig at en slik endring må vurderes nærmere, blant annet fordi den vil kreve tilpasninger i opplæringslova. Flertallet fremmet på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å åpne for muligheten til å tilby International Baccalaureate (IB) både i grunnskolen og i videregående opplæring, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslaget ble vedtatt av Stortinget, jf. vedtak nr. 735 (2022–2023), 5. juni 2023. Kunnskapsdepartementet vurderte i Prop. 1 S (2025–2026) at det ikke er formålstjenlig med endringer i opplæringslova som gir kommunene mulighet til å tilby IB i den offentlige grunnskoleopplæringen.

Forslagsstillerne viser til at IB-linjen gjør det mulig for folk med internasjonal spisskompetanse å bosette seg i Norge. Samtidig er skolen viktig for norske familier som forbereder arbeidsopphold i utlandet. Det er ikke bare barna som rammes når skolen legges ned, men også norske arbeidsgivere som har barn på disse linjene. Familier som fortsatt ønsker et IB-tilbud, henvises til eksisterende private IB-skoler som et alternativ eller innrullering i norsk offentlig skole, der mange må ha tilbud som særskilt norskopplæring.