Bakgrunn
EUs klimakvotesystem ETS2, som blant annet omfatter
utslipp fra transportsektoren og byggsektoren, er ventet å tre i
kraft i 2028. Norge implementerte ETS2 i norsk rett gjennom behandlingen
av Prop. 104 L (2024–2025) Endringer i klimaloven, jf. Innst. 527
L (2024–2025). I forbindelse med innføring av det nye kvotesystemet
som kommer i tillegg til dagens kvotesystem for industri (ETS),
har EU etablert et sosialt klimafond.
EUs sosiale klimafond har som formål å dempe
potensielt uheldige sosiale konsekvenser av ETS2, blant annet gjennom
å gi støtte til lavinntektshusholdninger samt små og mellomstore
bedrifter. EUs sosiale klimafond skal bidra til sosial utjevning,
redusere energifattigdom og sikre en rettferdig omstilling i tråd
med EUs overordnede klimamål. Fondet er forventet å betale ut 86,7
mrd. euro i perioden 2026–2033, ifølge EU-kommisjonen.
Norge har forpliktet seg til å bidra til finansieringen av
EUs sosiale klimafond. Ifølge informasjon presentert i Stortingets
europautvalg 24. oktober 2023 er Norges bidrag estimert til om lag
5,5 mrd. kroner i perioden 2025–2033.
Rettsakten om opprettelse av EUs sosiale klimafond er
vurdert som ikke EØS-relevant, men EU-kommisjonen har likevel invitert
Norge og de andre EFTA-statene til å delta i fondet. En forutsetning
for deltakelse er utarbeidelsen av en nasjonal handlingsplan som
redegjør for hvilke tiltak som skal iverksettes for å støtte grupper som
er særlig utsatt for belastningene knyttet til den grønne omstillingen.
Det har lenge vært uklart om regjeringen vil
gå inn for at Norge skal delta i EUs sosiale klimafond. I et svar på
et skriftlig spørsmål fra Oda Indgaard datert 28. januar 2026, jf.
Dokument 15:1238 (2025–2026), skriver klima- og miljøministeren
følgende:
«Det er ikke endelig avklart om, og eventuelt
på hvilke vilkår, Norge skal delta i EUs sosiale klimafond. Norge
er i gang med å vurdere juridiske, økonomiske og administrative
konsekvenser av eventuell deltagelse.»
Forslagsstillerne mener at norsk deltakelse
i EUs sosiale klimafond vil være både fornuftig og nødvendig. Deltakelse
vil kunne gi tilgang til betydelige økonomiske ressurser som kan
bidra til å redusere ulikhet, styrke sosial inkludering og sikre
bred legitimitet for klimapolitikken. Forslagsstillerne finner det
merkelig at regjeringen ikke har vært mer aktiv for å sikre norsk
deltakelse i fondet, all den tid Norge er med på å finansiere fondet gjennom
deltakelse i ETS2, og all den tid Arbeiderpartiet har programfestet
at partiet vil føre en rettferdig klimapolitikk.