Bakgrunn

EUs klimakvotesystem ETS2, som blant annet omfatter utslipp fra transportsektoren og byggsektoren, er ventet å tre i kraft i 2028. Norge implementerte ETS2 i norsk rett gjennom behandlingen av Prop. 104 L (2024–2025) Endringer i klimaloven, jf. Innst. 527 L (2024–2025). I forbindelse med innføring av det nye kvotesystemet som kommer i tillegg til dagens kvotesystem for industri (ETS), har EU etablert et sosialt klimafond.

EUs sosiale klimafond har som formål å dempe potensielt uheldige sosiale konsekvenser av ETS2, blant annet gjennom å gi støtte til lavinntektshusholdninger samt små og mellomstore bedrifter. EUs sosiale klimafond skal bidra til sosial utjevning, redusere energifattigdom og sikre en rettferdig omstilling i tråd med EUs overordnede klimamål. Fondet er forventet å betale ut 86,7 mrd. euro i perioden 2026–2033, ifølge EU-kommisjonen.

Norge har forpliktet seg til å bidra til finansieringen av EUs sosiale klimafond. Ifølge informasjon presentert i Stortingets europautvalg 24. oktober 2023 er Norges bidrag estimert til om lag 5,5 mrd. kroner i perioden 2025–2033.

Rettsakten om opprettelse av EUs sosiale klimafond er vurdert som ikke EØS-relevant, men EU-kommisjonen har likevel invitert Norge og de andre EFTA-statene til å delta i fondet. En forutsetning for deltakelse er utarbeidelsen av en nasjonal handlingsplan som redegjør for hvilke tiltak som skal iverksettes for å støtte grupper som er særlig utsatt for belastningene knyttet til den grønne omstillingen.

Det har lenge vært uklart om regjeringen vil gå inn for at Norge skal delta i EUs sosiale klimafond. I et svar på et skriftlig spørsmål fra Oda Indgaard datert 28. januar 2026, jf. Dokument 15:1238 (2025–2026), skriver klima- og miljøministeren følgende:

«Det er ikke endelig avklart om, og eventuelt på hvilke vilkår, Norge skal delta i EUs sosiale klimafond. Norge er i gang med å vurdere juridiske, økonomiske og administrative konsekvenser av eventuell deltagelse.»

Forslagsstillerne mener at norsk deltakelse i EUs sosiale klimafond vil være både fornuftig og nødvendig. Deltakelse vil kunne gi tilgang til betydelige økonomiske ressurser som kan bidra til å redusere ulikhet, styrke sosial inkludering og sikre bred legitimitet for klimapolitikken. Forslagsstillerne finner det merkelig at regjeringen ikke har vært mer aktiv for å sikre norsk deltakelse i fondet, all den tid Norge er med på å finansiere fondet gjennom deltakelse i ETS2, og all den tid Arbeiderpartiet har programfestet at partiet vil føre en rettferdig klimapolitikk.