Risiko med gammelt sprengstoff og ammunisjon i
naturen
Gammelt sprengstoff og ammunisjon som ikke håndteres,
innebærer miljørisiko. Ammunisjon og sprengstoff inneholder tungmetaller
og giftige kjemikalier, blant annet kvikksølv og bly. Hvordan dette
påvirker biotoper både under vann og over vann når metallet forvitres
og innhold lekker ut i naturen, har man ikke full oversikt over.
Hvordan det påvirker folk og dyrs helse har man heller ikke full
oversikt over. Norge har flere drikkevannskilder der det finnes
dumpet ammunisjon.
Gammelt sprengstoff og ammunisjon innebærer også
skaderisiko om det ikke håndteres. Udetonerte bomber og sprengstoff
kan skade, og i verste fall drepe. Tidligere ble det antatt at gammel
ammunisjon ikke var så farlig. Ved flere tester som er utført, vises
det at dette ikke er tilfelle. Snarere tvert imot kan tidens tæring
på metaller og beskyttende lag rundt sprengstoffet føre til at sprengstoff
går av uten ytre påvirkning, og at sprengstoffet er like potent
som da det ble laget. Det kan også være lynnedslag, varme fra bål
eller annet som utløser eksplosjon. Mye av sprengstoffet er dumpet
i naturen der det er populære friluftsområder. For eksempel er det mye
udetonert sprengstoff langs kysten. Minefelt på bunnen av havet
kan innebære stor risiko for dykkere eller båter som kaster anker.
I Oslofjorden er det vel kjent at Blücher ligger med rundt 700 tonn
ammunisjon om bord, i tillegg til en stor mengde udetonerte miner
i fjorden. Vraket utenfor Fedje er en annen situasjon. I Finnmark
ble det dumpet og sprengt enorme mengder sprengstoff da tyskerne
ble jaget bort ved slutten av krigen. Mye ligger der fremdeles,
til stor fare for mennesker som kan være uheldige og være på feil
sted når udetonerte krigsetterlatenskaper eksploderer.
Gammelt sprengstoff og ammunisjon innebærer også
risiko knyttet til kriminelle miljøer. Droner og leteteknologi er
tilgjengelig for en billig penge og kan benyttes av kriminelle miljøer.
Det å finne, og eksempelvis hente opp fra vann, dumpet sprengstoff
og ammunisjon fra andre verdenskrig kan forsyne gjenger og andre
kriminelle med utstyr som de ellers måtte kjøpe dyrt på illegale
markeder. Ifølge forskere ved FFI er det kjent at svenske gjengkriminelle
har fått hånd om militært sprengstoff fra krigen. Ny teknologi gjør
det også enklere for samlere av militært utstyr å plukke opp ammunisjon,
med den risikoen at sprenglegemer blir oppbevart i bolighus.
Med dette bakteppet mener forslagsstillerne
det er behov for en mer samlet innsats for håndtering av sprengstoff
og ammunisjon i norsk natur og kystnære farvann. Dette er en utfordring
som treffer flere myndigheter, som Justis- og beredskapsdepartementet,
Forsvarsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet,
Mattilsynet og Kystverket. Forslagsstillerne mener det bør lages
en overordnet plan som de sektorovergripende myndighetene jobber sammen
om, med en klar ansvarsfordeling, og at det i planen må gjøres vurderinger
som ser nytte, kostnader og risiko i sammenheng. Det bør videre
i dette arbeidet avklares hva som eventuelt trengs av nye bevilgninger for
å håndtere dette problemet, slik at risikoene effektivt kan reduseres.