Bakgrunn
Frivillige lag og organisasjoner har en sentral
plass i lokalsamfunn over hele landet. De skaper aktivitet, fellesskap
og tilbud innen idrett, kultur, beredskap og inkludering. Aktiviteten
er gjerne basert på begrensede økonomiske ressurser og stor grad
av frivillig innsats. For mange av disse organisasjonene har inntekter
fra bingospill vært en stabil og forutsigbar finansieringskilde,
og en av få kilder til frie inntekter.
Gjennom enerettsmodellen og pengespilloven har ca.
3 400 lag og foreninger i Norge rett til å arrangere bingospill.
I dag finnes det om lag 175 bingohaller som bidrar med inntekter
til samfunnsnyttige formål. I 2022 mottok frivilligheten samlet
286 mill. kroner gjennom denne ordningen.
Over flere år er det gjennomført betydelige
innstramminger i regelverket for bingospill. Formålet har vært å
forebygge spillavhengighet og sikre en ansvarlig spillpolitikk.
I september 2025 trådte ytterligere endringer
i pengespillforskriften i kraft. Den mest inngripende endringen
er innføringen av en samlet daglig tapsgrense på 900 kroner og en
månedlig tapsgrense på 4 400 kroner for bingospill i bingohaller.
Disse grensene representerer et markant skifte i vilkårene for bingohallene,
noe som vil gi dramatiske konsekvenser for inntektene til frivillige
lag og organisasjoner.
Samtidig opererer andre pengespilltilbud innenfor enerettsmodellen
med vesentlig høyere tapsgrenser. Til sammenligning kan spillere
hos Norsk Tipping tape inntil 4 000 kroner per dag og 7 500 kroner
per måned på bingospill. Tapsgrensene for bingospill i bingohaller har
dermed blitt satt vesentlig lavere enn for tilsvarende spilltilbud
innenfor samme enerettsmodell. I tillegg kan spillere registrere
seg digitalt hos Norsk Tipping, mens i bingohallene må de registrere
seg med fysisk oppmøte.
Konsekvensene av de nye tapsgrensene har vært omfattende.
Foreløpige tall viser et omsetningsfall på om lag 42 prosent sammenlignet
med perioden før regelendringen. I løpet av 2025 ble 25 bingohaller
lagt ned som følge av endringene, og det er varslet at opptil 40 bingohaller
kan bli avviklet i løpet av første halvår 2026. Det anslås at ingen
bingohaller nord for Trondheim vil kunne opprettholdes dersom utviklingen
fortsetter.
Dette rammer frivillige lag og organisasjoner
over hele landet. Det er anslått at frivilligheten kan ha mistet frie
inntekter på over 80 mill. kroner i 2025 som følge av nedleggelser
og redusert aktivitet. Dersom utviklingen fortsetter, risikerer
en rekke frivillige lag og organisasjoner omfattende kutt. Dette
innebærer blant annet:
-
1394 idrettslag
-
371 orkester, kor og andre kulturaktører
-
68 revmatikerforeninger
-
61 lokallag av Norges Blindeforbund
-
43 lokallag av Norges Handicapforbund
-
15 lokallag med arbeid innenfor mental
helse
-
26 ulike kreftforeninger
-
45 speidergrupper
-
73 lokallag av politiske organisasjoner
-
81 pensjonistforeninger
-
21 sanitetsforeninger
-
18 jeger- og fiskeforeninger
-
17 lokallag av Røde Kors
-
22 lokallag av Diabetesforbundet
-
28 lokallag innenfor fibromyalgi
-
28 LHL-foreninger
-
36 lokallag av Norges Astma- og Allergiforbund
I tillegg til dette kommer over 500
andre organisasjoner som arbeider opp mot andre grupper og formål. Et
bortfall av disse inntektene vil dermed kunne få store konsekvenser
for aktiviteten i mange små og store lokalsamfunn.
Forslagsstillerne mener av hensyn til frivillige
lag og organisasjoner at det er nødvendig å rette opp denne ubalansen.
Like tapsgrenser og rammevilkår for bingospill som for øvrige statlig
regulerte spilltilbud vil sikre mer rettferdig regulering, bevare
viktige inntekter til frivilligheten og samtidig ivareta formålet
med en ansvarlig spillpolitikk innenfor enerettsmodellen.