Bakgrunn
Nysnø er et statlig investeringsselskap som
ble opprettet av regjeringen Solberg i 2017 for å bidra til det grønne
skiftet. Ifølge Nærings- og fiskeridepartementet er selskapets eksplisitte
formål å redusere klimagassutslipp gjennom investeringer i unoterte
norske bedrifter som kommersialiserer ny teknologi.
Totalt har Nysnø mottatt 5,4 mrd. kroner av
fellesskapets midler, en sum som tilsvarer driftsbudsjettet til Moss
kommune for et helt år. Dessverre har store deler av disse midlene
allerede gått tapt. Betydelige beløp har blitt skutt inn i private
selskaper, slik som den nettbaserte markedsplassen Tise, uten at
fellesskapet har fått noe igjen.
Samtidig er klimaeffekten av disse investeringene usikker,
og Nysnø sine estimat for unngåtte utslipp er basert på tvilsomt
metodisk grunnlag. Mens regjeringens klimastatus og -plan for både
2023 og 2024 antydet at Nysnø kunne bidra til å redusere Norges
utslipp, er alle slike henvisninger fjernet i klimastatus og -plan
for 2025 og 2026.
Klimapolitikken bør ikke måles ut fra hvor mye penger
som brukes over statsbudsjettet, men på om man sørger for at de
store forurenserne faktisk betaler for seg, og om utslippene faktisk
kuttes. Nysnø har fått enorme overføringer, selv om klimaeffekten
ikke er målbar.
Denne typen subsidierte investeringer i private
selskaper representerer både dårlig klimapolitikk og uklok næringspolitikk.
Risikoen bæres i praksis av skattebetalerne, og gevinsten vil tilfalle
de private eierne. Det er opplagt at det er mange prosjekter i Norge
som bør prioriteres framfor slike prosjekter når fellesskapets penger
skal fordeles. Kort sagt så har opprettelsen av Nysnø vært en dårlig
forvaltning av fellesskapets ressurser.
Regjeringen har tidligere bekreftet at det fortsatt
er store summer stående hos selskapet. Disse pengene kan fortsatt
reddes og tilbakeføres til staten for å brukes til mer fornuftige
formål. Dette kan blant annet være rettferdige og effektive klimatiltak,
hvor investeringene ikke går til å berike private bedriftseiere,
men til faktiske utslippsreduksjoner som er målbare, nyttige og
positive for folk flest. Dette kan for eksempel være støtte til
energieffektivisering i hjemmet, et bedre kollektivtilbud eller
penger til utslippskutt på offentlige avfallsanlegg.
Det næringspolitiske virkemiddelapparatet i
Norge er stort, uoversiktlig og dyrt. Derfor er det nødvendig med
en gjennomgang, og å vurdere om Nysnø gir gevinster som er verdt
kostnadene for fellesskapet, er et godt sted å starte.