Formålet med pasientreiseordningen er at pasienter
som trenger behandling i helsetjenesten, skal få dekket nødvendige
utgifter for reise til og fra behandlingssted. Ordningen skal sikre
at hverken sosiale, økonomiske eller geografiske forhold skal hindre
pasienter i å ta imot behandling. Pasientreiseordningen er viktig
for å bygge opp under målet om en god og likeverdig helsetjeneste
og er i hovedsak rettighetsfestet i pasient- og brukerrettighetsloven
og i pasientreiseforskriften.
I 2020 la Helsedirektoratet frem en gjennomgang
av regelverket for pasientreiser. Her kom Helsedirektoratet med
flere forslag til tiltak for å forenkle og forbedre pasientreiseordningen.
Gjennomgangen viste at det er flere forbedringspunkter i pasientreiseordningen,
men også at det er utfordringer. En av utfordringene som ble trukket
frem, var følgende:
«geografiske forskjeller og store ulikheter
i kollektivtransporttilbudet innebærer at noen av bestemmelsene
og avgrensningene i forskriften får ulike konsekvenser i ulike deler
av landet.»
Dette funnet bryter med målet om en god og likeverdig
helsetjeneste.
Pasienter skal få dekket overnatting i forbindelse med
behandlingen enten av hensyn til lang reisevei eller fordi helsetilstanden
til pasienten gjør det nødvendig. Pasientene kan søke om dekning
av deler av utgiftene etter en standardsats som nå er på 711 kroner
per døgn og kostgodtgjørelse på 275 kroner per døgn. Standardsatsen
gjelder uavhengig av hvor dyr overnattingen egentlig er. Forslagsstillerne
mener at det må gjøres en mer grundig vurdering av satsen knyttet
til overnatting, slik at den treffer bedre og er mer i tråd med
det reelle kostnadsbildet mange pasienter opplever. Pasientreiseforskriften
har allerede i dag særregler for pasientreiser som overstiger 300
kilometer, og det kunne for eksempel vært vurdert en annen sats
for overnatting for pasientreiser som overstiger denne grensen.
Norge er et land med store avstander og ulik
tilgang på kollektivtransport. Det gjenspeiles også i hvordan pasientreisene
gjennomføres. Det er særlig i Helse Nord og Helse Vest det oftest
oppstår behov for overnatting i forbindelse med behandling, på grunn
av lange reiseavstander. I 2024 var nær 46 pst. av alle reiser hvor
det innvilges overnatting, i Helse Nord, og hele 72 pst. av disse reisene
var på over 300 kilometer. For disse pasientene er kostnadene mye
større for å motta helsehjelp enn i mer sentrale strøk, og det kan
oppstå situasjoner hvor pasienter ikke klarer å betale kostnadene
og dermed lar være å motta nødvendig behandling.
Lang reisevei til og fra behandling i helsetjenesten kan
være krevende for mange pasienter. Det finnes flere eksempler fra
pasienter som må reise på svært ugunstige tidspunkt som gjør at
den totale reisetiden blir unødvendig lang. Noe av bakgrunnen for
dette er at korteste reisevei ikke vektlegges i stor nok grad ved
bestilling av pasientreiser. Det er også ulik praktisering mellom
helseforetakene på dette. Forslagsstillerne mener at det må utarbeides
en klarere standard for hvor lang en pasientreise skal være, slik
at pasientene opplever større forutsigbarhet, men også slipper unødvendig
lang reisetid. Pasientreiser må også i større grad prioriteres når
fly benyttes som reisevei til og fra behandling i helsetjenesten.
Dette kan for eksempel gjøres ved å gå i dialog med flyselskapene
eller stille krav i anbud.