Bakgrunn

Dagens regelverk for statsborgerskap må strammes ytterligere inn. Forslagsstillerne mener at det må bli vanskeligere å komme til Norge uten noen som helst tilknytning og bli norsk statsborger. Tall fra Norge og Danmark viser at det er enorme forskjeller i antallet nye statsborgerskap. Statistisk sentralbyrås (SSB) statistikk for statsborgskap som ble publisert 2. mai 2024, viser at det var 37 340 personer som fikk norsk statsborgerskap i 2023. Danmark ga 3 355 nye statsborgskap i 2023. Tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser at Norge i 2024 ga 27 276 nye norske statsborgerskap. Til sammenligning viser tall fra Danmarks Statistik at Danmark i 2024 ga 6 255 nye danske statsborgerskap. Dette er nesten en dobling fra året før, men fra et langt lavere nivå enn i Norge.

I perioden 2021–2024 har Danmark gitt 21 602 nye statsborgskap, mens Norge har gitt nesten 144 830. Det er nesten sju ganger så mange som i Danmark. I perioden 2021–2024 har Norge gitt 11 561 eritreere norsk statsborgskap, mens det i Danmark ble gitt nytt dansk statsborgskap til 21 eritreere i den samme perioden ifølge Danmarks Statistik. Tall fra UDI for 2024 viser at Norge ga flest nye statsborgerskap til syrere og at det i løpet av de siste fire årene er blitt gitt norsk statsborgerskap til 18 289 syrere i Norge. I samme periode har Danmark gitt dansk statsborgerskap til 336 personer fra Syria. Det vil si at Norge har gitt statsborgerskap til 54 ganger flere syrere enn danskene.

Sverige er som vanlig i en ekstrem ytterkant også når det gjelder statsborgerskap: 67 789 personer fikk svensk statsborgerskap i 2023 ifølge Statistikdatabasen. I perioden 2021–2024 ble det gitt 312 357 svenske statsborgerskap, det er over dobbelt så mange statsborgerskap som det som ble gitt i Norge i den samme perioden. Tall for 2024 viser at det ble gitt svensk statsborgerskap til 62 989 personer. Forslagsstillerne er svært bekymret for hvordan Sverige vil håndtere dette; de har store problemer med utenforskap, sosiale kostnader og alle slags konflikter allerede nå. Forslagsstillerne viser til at Danmark har klart å samle et politisk flertall for en bærekraftig og fornuftig politikk. Sverige hadde tidligere en egen og farlig kurs, men har de senere årene snudd helt om og innsett behovet for kraftige innstramminger. I Norge trenger Fremskrittspartiet å få med flere på en helt nødvendig kursendring.

Statistisk sentralbyrås (SSB) statistikk viser at syrere typisk har relativt kort botid når de får norsk statsborgerskap, og dette stemmer godt overens med det generelle mønsteret man ser blant innvandrere fra land utenfor Europa. Den gjennomsnittlige botiden tenderer til å være kort, om lag sju år eller litt mer, for innvandrere med opprinnelse utenfor kontinentet, mens den er lengre blant innvandrere fra land som Polen, Russland, Sverige og spesielt Storbritannia. I SSBs omtale av statistikken vises det til:

«I såkalte kohortanalyser, der man har fulgt innvandrere over en tiårsperiode fra de ankom landet, har vi tidligere sett at tendensen til å få norsk statsborgerskap i løpet av disse første årene varierer en hel del. Blant flyktninger og særlig statsløse er det vanlig å naturaliseres tidlig i oppholdet, gjerne så fort man oppfyller minimumskravene for botid.

Dette gjenspeiler antagelig at norsk statsborgerskap har større praktisk nytte for disse gruppene enn for andre innvandrergrupper, slik som arbeidsinnvandrere. Norsk statsborgerskap gir beskyttelse mot utvisning, rett til å stemme i og stille ved stortingsvalg og tilgang til konsulær bistand når en er i utlandet. Det norske passet er dessuten et nyttig reisedokument ved at det gir visumfrihet i mange land og utvidede reisemuligheter, særlig sammenlignet med en del ikke-europeiske pass. For flyktninger vil det også spille en rolle at man i utgangspunktet ikke er i stand til å returnere til hjemlandet. Å få norsk statsborgerskap kan dermed oppleves mer nødvendig, ikke minst for å integreres inn i et samfunn man forventer å bli i.» (Molstad, C. S. (2024, 2. mai) Mange syrere fikk norsk statsborgerskap. SSB)

Dette er en klar indikasjon på at norsk statsborgerskap er sterkt ønsket, men samtidig lett å få. I Norge er statsborgerloven en rettighetslov som først og fremst er knyttet til botid, mens det i land som Danmark, Sveits og Østerrike stilles en rekke andre krav før man kan tildeles statsborgerskap. Forslagsstillerne vil påpeke at man kan leve et fullverdig liv som innbygger i Norge uten å være norsk statsborger. Det har derimot alvorlige negative konsekvenser dersom feil personer blir norske statsborgere. Forslagsstillerne mener det ikke er noen grunn til at personer som har innvandret til Norge, trenger et norsk statsborgerskap. Norsk statsborgerskap bør bare gis til personer som er født av norske foreldre, og som samtidig har en spesiell tilknytning til Norge, personer som er født i Norge, eller personer som utviser en ekstraordinær innsats for å bli norske. Med andre ord mener forslagsstillerne at det ikke skal være tilstrekkelig å være født i utlandet med en norsk mor eller far, det må kunne vises til at barnet har fast tilknytning og samvær med den norske forelderen.

Problematikken rundt fremmedkrigerne som reiste fra Norge til Syria og Irak for å tilslutte seg Den islamske staten (IS), illustrerer dette og understreker viktigheten av å gjøre innstramminger i regelverket for statsborgerskap. I årene etter 2012 var det i overkant av 100 personer som reiste fra Norge på denne måten. Om lag 60 pst. av disse hadde norsk statsborgerskap. Dagens regelverk gjør at det potensielt er mange født i kalifatet som har krav på et norsk statsborgerskap, ved at deres fremmedkrigerfar hadde norsk statsborgerskap. Også i de tilfeller der far dør før barnet blir født, er det tilstrekkelig at faren var norsk statsborger da han døde, for at barna skal ha rett på norsk statsborgerskap. Dette understreker viktigheten av å oppstille krav om at barn født i utlandet må ha en fast tilknytning og samvær med den biologiske forelderen som innehar det norske statsborgerskapet.

I senere tid har man stått overfor alvorlige problemer fordi personer som har sin lojalitet til terrorregimer og fiender av Norge, har fått norsk statsborgerskap. Skadevirkningene av slike tabber er uopprettelige. I tilfeller hvor det er blitt avdekket at personer har fått norsk statsborgerskap på falske premisser, skal statsborgerskap tilbakekalles. Man skal ikke premieres med å beholde norsk statsborgerskap og oppholdstillatelse bare man lykkes med å lure norske myndigheter lenge nok.