Bakgrunn

Dyrevelferdsloven slår fast at dyr har egenverdi uavhengig av den nytten de måtte ha for mennesker. Dette følges ikke alltid opp i praksis. Det avdekkes jevnlig alvorlige saker med grov mishandling, vanskjøtsel og systematiske lovbrudd mot dyr, både i landbruket og oppdrettsnæringen.

I dag er maksimalstraffen for grove overtredelser av dyrevelferdsloven tre år. Forslagsstillerne mener dette ikke står i forhold til alvoret i de mest alvorlige sakene. I enkelte tilfeller dreier det seg om langvarig og systematisk mishandling av mange dyr, med omfattende lidelser.

I Prop. 30 L (2025–2026) om endringer i dyrevelferdsloven omtaler Landbruks- og matdepartementet strafferammen for grove brudd på dyrevelferdsloven. Departementet viser til at flere høringsinstanser, blant andre Økokrim, har argumentert for at strafferammen bør økes.

Departementet konkluderer imidlertid med at strafferammen ikke bør økes nå, fordi «alternativer og konsekvenser ved en slik endring er ikke utredet eller vurdert», og fordi økningen i strafferammen ikke har vært på offentlig høring. Departementet konkluderer på denne bakgrunnen med at det «verken er hensiktsmessig eller tilrådelig å gjøre endringer i strafferammen i dyrevelferdsloven i denne omgang.»

Forslagsstillerne er uenige i denne konklusjonen. Å øke strafferammen har vært foreslått av en rekke faginstanser ved flere anledninger. Allerede i 2022, i forbindelse med arbeidet med dyrevelferdsmeldingen, foreslo Økokrim å øke strafferammen for brudd på dyrevelferdsloven til seks år. I innspillet til regjeringen framholder Økokrim blant annet at «dagens strafferamme oppfattes som lav i forhold til alminnelig rettsoppfatning».

Forslagsstillerne er enige i at en økning i strafferammen bør utredes og sendes på høring før den innføres. Det kan gjøres ved en ordinær lovprosess der regjeringen fremmer forslag om å heve strafferammen i dyrevelferdslovens § 37 til seks år.

En høyere strafferamme vil tydeligere reflektere alvoret i grov dyrekriminalitet, og virke forebyggende. Det vil også gi politiet tilgang til flere etterforskningsmetoder i de mest alvorlige sakene, og det vil medføre en utvidet foreldelsesfrist, som kan være avgjørende for å ha nok tid til å oppdage og oppklare sakene. Å øke strafferammen vil også gjøre at straffen kommer på nivå med regelverket i naturmangfoldloven og lakse- og innlandsfiskloven.

Når strafferammen for grov kriminalitet økes, bør også strafferammen for alminnelig brudd på dyrevelferdsloven heves, for å sikre samsvar og for å gi domstolen anledning til å tilpasse straffen til alvorlighetsgraden i lovbruddet.

Både etter naturmangfoldloven og viltloven er simpel uaktsomhet straffbart. Dette gjelder imidlertid ikke for dyrevelferdsloven i dag, noe som betyr at ville dyr har et sterkere strafferettslig vern enn tamdyr. Dette framstår som et ubegrunnet skille som trolig strider mot allmenn rettsfølelse.

Forslagsstillerne legger til grunn at en dyreeier ikke vil være strafferettslig ansvarlig for ulykker og skader som skjer av utenforliggende årsaker, og at dyreeier må ha utvist en uakseptabel grad av skjødesløshet for å bli omfattet av uaktsomhetskravet.