Behov for styrkt utdanning og fleire praksisplassar

I dag finst det åtte bioingeniørutdanningar i Noreg. Utdanningane har gjennomgåande gode søkjartal, men talet på studieplassar er avgrensa. Søkjartala til bioingeniørstudiet i Noreg har vore stabile dei siste åra, med om lag 1 000 førstevalssøkjarar til 417 studieplassar. Dersom behovet for bioingeniørar skal dekkjast fram mot 2035, vil det vere nødvendig med ein auke i talet på kandidatar dei neste tiåra. Desentraliserte og fleksible utdanningsløp kan bidra til betre rekruttering i distrikta og bør difor utviklast.

Praksisplassar må styrkjast gjennom tydelegare nasjonale føringar og meir forpliktande samarbeid mellom utdanningsinstitusjonane og helseregionane. Dei regionale helseføretaka bør få eit tydeleg oppdrag om å bidra til tilstrekkeleg praksiskapasitet for bioingeniørutdanningane, slik at mangelen på praksisplassar ikkje avgrensar utdanningskapasiteten.

Lettare for bioingeniørar utdanna i utlandet å få godkjent autorisasjon

Internasjonal rekruttering kunne i prinsippet bidra til å avhjelpe mangelen på bioingeniørar, men fleire analysar av autorisasjonsordninga viser at godkjenningsløpa ofte blir langvarige og lite føreseielege for kandidatane. Kandidatar kan i periodar bli ståande utan arbeid medan dei ventar på avklaringar om supplerande utdanning eller praksis, samstundes som helsetenesta manglar kvalifisert personell. Fleire bioingeniørar utdanna i utlandet opplever at det er vanskeleg å få praksis fordi vedtaka frå autorisasjonskontoret er for lite konkrete. Dei kan til dømes seie «seks månaders praksis i laboratoriemedisin» utan nærare spesifisering, noko som gjer det vanskeleg for laboratorieleiarar å vurdere kva praksisen skal innehalde. Saksbehandlinga bør difor styrkjast med relevant laboratoriefagleg kompetanse, slik at vurderingane blir meir presise.

Kompletterande utdanningstilbod

Dersom kandidatane i staden blir tekne opp i kompletterande utdanning, blir ansvaret for praksis flytta frå kandidaten til utdanningsinstitusjonen – og fleire kan oppnå autorisasjon.

OsloMet etablerte i 2022 eit kompletterande utdanningstilbod for bioingeniørar utanfor EU/EØS, men fleire utfordringar førte til at tilbodet no er sett på pause.

Forslagsstillarane meiner at det bør vere eit kompletterande utdanningsløp for bioingeniørar utdanna både innanfor og utanfor EU/EØS, slik at krava til norske kvalifikasjonar kan oppfyllast gjennom målretta og fagleg relevante modular. I tillegg bør det utviklast kompletterande løp som kan føre til autorisasjon som bioingeniør for kandidatar med teknologiutdanningar med betydeleg fagleg overlapp, som bachelor- og mastergrader i biomedisin, bioteknologi og tilsvarande studium. Hensikta med slike ordningar er å sikre at kvalifiserte kandidatar raskare kan oppnå autorisasjon, samstundes som fagleg kvalitet og pasienttryggleik blir oppretthalden. Dette vil bidra til å styrkje rekrutteringa til laboratoriet og møte det aukande behovet for bioingeniørkompetanse i helsetenesta.