Tidlig innsats og tilpasset opplæring

Arbeidet med å tenne gnisten for realfag starter tidlig. Allerede i barnehagen kan barn oppleve gleden av tall, former og naturfenomen. Samtidig er disse temaene et utgangspunkt for utforsking, undring og utvikling og gir muligheter for interessante og praktiske innganger til læring og lek i barnehage og skole.

Det aller viktigste arbeidet for å øke rekrutteringen til realfagene skjer i klasserommet i samspill mellom lærer og elev. Dette krever lærere med sterk faglig kompetanse, gode evidensbaserte undervisningsmetoder og tilstrekkelig tid og ressurser i skolen til å ha variert og praktisk undervisning. Samtidig innebærer en mer mangfoldig elevgruppe økte krav til tilpasset undervisning, noe som utfordrer ressursene og kompetansen i skolen. Derfor er det nødvendig å tenke nytt om organiseringen av skoleløp og undervisning. Både de som sliter og de som trenger større utfordringer, må få bedre og mer målrettet oppfølging.

Tidlig intervensjon, for eksempel gjennom intensiv undervisning for elever som sliter med regning, er avgjørende for å beholde og styrke elevenes motivasjon og matematiske forståelse. Det forutsetter at alle skoler systematisk kartlegger elevenes utvikling, og at det iverksettes tiltak på de skolene og i de kommunene som har større utfordringer.

Det finnes allerede mange gode tiltak i og rundt skolen som stimulerer elevers nysgjerrighet innen realfag, som «Jenter og teknologi», «ENT3R leksehjelp», «First Lego League», «Newton-rom», Ungt Entreprenørskap og lignende. Elevenes tilgang til disse aktivitetene er imidlertid prisgitt den enkelte skoles ressurser og innsats fra foresatte. Det gjør at eksponeringen er for tilfeldig og sporadisk. Det er behov for en større nasjonal satsing på ulike arenaer som styrker elevers naturfaglige og realfaglige forståelse og engasjement.

Noen elever har høyt læringspotensial og trenger større utfordringer i realfag tidlig. Dessverre er det mange av disse elevene som ikke identifiseres og får nødvendig støtte, og flere mister motivasjon. Det fører til både økt ufrivillig skolefravær og frafall. Det er viktig at kommunene har planer for å identifisere og støtte elever med stort læringspotensial, og at lærere får tilgang til godt undervisningsmateriell og veiledning for å lykkes med tilrettelagt opplæring. Skolesupplerende tilbud kan også være et viktig tilskudd for denne elevgruppen. Et eksempel er Talentsenter på Vitensenterne, som elever med høyt læringspotensial har god erfaring med. Forslagsstillerne mener dette bør være et tilbud for flere elever, i alle regioner i Norge.

Faglig sterke lærere

God kvalitet i skolen forutsetter lærere med sterk faglig kompetanse. I dag mangler mange lærere den nødvendige dybdekompetansen til å undervise i realfag. Rekrutteringen til lektorutdanningene har falt kraftig, og et bekymringsverdig høyt antall lærerstudenter stryker på nasjonal deleksamen i matematikk. Dette innebærer en reell risiko for at elever møter lærere med svakere faglig grunnlag i matematikk, noe som kan få konsekvenser for elevenes læringsutbytte over tid.

Antallet førstevalgssøkere til lektorutdanninger i realfag er blitt mer enn halvert fra 2019 til 2024. I 2025 startet bare litt over 100 studenter på lektorutdanning i naturfag og matematikk, til tross for at universitetene har kapasitet til å utdanne rundt tre ganger så mange. Underskuddet på kvalifiserte realfagslærere bidrar til et vedvarende kompetansegap innen STEM-fagene, et gap som allerede er tydelig i skolen i dag. Over 5 000 lærere på 1.–10. trinn mangler relevant kompetanse for å undervise i matematikk (GSI), noe som tilsvarer 15 prosent av lærerne, mens andelen i naturfag er det dobbelte. Statistisk sentralbyrå (SSB) sin kartlegging av lærerkompetanse i grunnskolen 2021/2022 viser at 69 prosent av lærerne som underviser i naturfag, har studiepoeng i faget og halvparten har 30 studiepoeng eller mer.

Når man vet at læreren er den enkeltfaktoren som har størst betydning for en elevs læring, så er det viktig å utdanne flere lærere med kompetanse i naturfag og matematikk. Samtidig er det mange lærere som ønsker videreutdanning innen matematikk og naturfag, som ikke får det. Av 232 godkjente søknader til videreutdanning av skoleeier i 2024/2025 ble 148 godkjent av Utdanningsdirektoratet innen naturfag. Forslagsstillerne er bekymret for at det nye systemet for kompetanseutvikling i grunnskolen og videregående opplæring fører til at færre lærere innen realfag får videreutdanning.

Forslagsstillerne mener videre det er behov for flere tiltak for å styrke rekrutteringen av realfagslærere, og sikre at flere med realfaglig kompetanse ønsker å arbeide i skolen.

Mer konkrete læreplaner og økt vektlegging av kognitiv psykologisk forskning

Dagens læreplaner gir et grunnlag for bedre læring gjennom dybdelæring og tverrfaglighet, men for å komme til dette stadiet må elevene ha kunnskap i bunn. Elevene kan ikke reflektere, drøfte og tenke kritisk rundt matematikk og naturfag dersom grunnleggende kunnskaper om de sentrale byggesteinene i faget mangler. Evalueringen av Fagfornyelsen, og tilbakemeldinger fra lærere og elever, taler for at det trengs tydeligere og mer konkrete kunnskapsmål i læreplanene om hva elevene skal lære i hvert fag på de ulike trinnene, slik at progresjon kan følges og feires. Det vil også gi flere elever mestringsøyeblikk i undervisningen.

Det er videre behov for å sikre at fag som matematikk i større grad gir elever tid og rom til å utvikle og automatisere regneferdigheter, framfor at læremidler, undervisning og eksamen preges av en rekke oppgavesett som krever avanserte leseferdigheter, samfunnsforståelse og anvendelse, for tidlig.

Utholdenhet er en viktig sosial-emosjonell ferdighet som elever må mestre for å lære i alle fag. Å klare å stå i vanskelige oppgaver uten å gi opp er en nødvendig forutsetning for å oppleve mestring og læring i alle fag, og særlig i realfag. Dårligere utholdenhet og svekket konsentrasjonsevne er en samfunnsutvikling som påvirker skoleresultater i flere land, og det er grunn for å være bekymret for hvordan dette hindrer at elever lærer grunnleggende regning. Forslagsstillerne mener utholdenhet og konsentrasjon er en trenbar ferdighet som bør bli en grunnleggende ferdighet i skolen.

Når stadig flere elever i norsk skole har utfordringer med regning, er det grunn til å spørre om deler av pedagogikken som preger feltet, er tilstrekkelig evidens- og forskningsbasert, og hvorvidt pedagogikken tar hensyn til hukommelsens behov. Et grunnleggende prinsipp for å lære ny kunnskap er at barns arbeidsminne ikke må bli overbelastet. I tillegg er det avgjørende å øve målrettet og flere ganger for at ny kunnskap skal feste seg i langtidsminnet, og barna må øve spesifikt på det de skal mestre. Kognitiv psykologi tilsier at det derfor er behov for økt brukt av eksplisitt undervisning der læreren tar en sentral rolle i å forklare og vise. Det er videre behov for at både læremidlene og eksamen bygger oppunder at elever skal bygge langtidsminne steg for steg – og få gode rammer til å konsentrere seg og repetere, uten distraksjoner.

Forslagsstillerne mener derfor det bør nedsettes en regnekommisjon som kan gi kunnskapsbaserte råd om hva som gir best læringseffekt i matteundervisningen, på linje med den nylig nedsatte lesekommisjonen. Det er videre behov for å i større grad løfte kognitiv psykologi og nevrovitenskapelig forskning inn i norsk skole, eksempelvis i utforming av læreplaner, eksamen, lærerutdanningen og i undervisningen. Temaer som hvordan hukommelsen fungerer og hvordan elever får motivasjon, utholdenhet og et lærende tankesett, må være sentrale i lærernes utdanning.

Mer realfaglig fordypning på videregående skole og i høyere utdanning

Interessen for realfag i videregående skole er fallende, med særlig et markant fall fra 2021. Det er utfordringer knyttet til å velge programområdet «realfag» på studiespesialiserende, som har gått ned nesten 25 prosent fra 2021 til 2025. Fysikk har en nedgang på over 25 prosent fra 2013 til 2024 og kjemi med 20 prosent.

Det er sammensatte årsaker til dette fallet, men en årsak kan være at elever opplever realfagene som krevende fag med lavere sannsynlighet for å oppnå høye karakterpoeng. Det bør derfor vurderes ordninger som sikrer at realfag gir tydeligere uttelling i karakter- og opptakssystemene. Flere aktører har pekt på at reduksjonen i antall tilleggspoeng for realfag i videregående opplæring, som trer i kraft fra skoleåret 2028–2029, kan påvirke elevenes fagvalg. Dette kan særlig ramme fag som matematikk R2 og fysikk 2, som allerede har store rekrutteringsutfordringer. Det bør derfor vurderes om modellen for tilleggspoeng i større grad bør belønne full fordypning, mens enkeltstående VG2-fag alene ikke utløser realfagspoeng.

Det er en utfordring at videregående skoler er nødt til å avvikle realfagstilbud når det er for få elever som søker seg til de tyngste realfagene på videregående skole, for eksempel fysikk 2 eller R2. På bakgrunn av det nasjonale behovet for å få flere med dyp realfaglig kompetanse bør det etableres en nasjonal støtte til fylkeskommuner for å sikre et fortsatt tilbud. I tillegg bør det være adgang til å etablere friskoler som er profilskoler i realfag.

Øke rekrutteringen til STEM-utdanninger

Årlige analyser viser hva slags kompetanse samfunnet trenger, og det er særlig innen STEM-fagene at hullene er størst. Dette gjelder både på høyere utdanningsnivå, forskerutdanningsnivå, høyere yrkesfaglig utdanning og videregående nivå.

Norge har den laveste andelen studenter som har bachelorgrad eller lignende innen STEM-fag. Dette er under snittet, og lavest i Norden. Det er nå færre elever som tar full realfagsmatematikk i skolen enn det er plasser som krever det i høyere utdanning.

Norge befinner seg samtidig i det nedre sjiktet når det gjelder teknologiutdanning, og utviklingen har vært negativ i perioden 2021–2024. Etter ti år med vekst har antallet bachelorstudenter innen IKT falt med ni prosent i 2025. En vedvarende nedgang vil føre til mangel på kompetanse som blir avgjørende for Norges fremtidige omstilling.

Samtidig øker behovet for kontinuerlig kompetansepåfyll gjennom hele livet. Arbeidslivet endrer seg raskt, drevet av teknologi og kunstig intelligens, og det stilles stadig høyere krav til effektivitet, omstillingsevne og avansert fagkompetanse. Flere må ha mulighet til å oppdatere og videreutvikle sin kompetanse, gjennom fleksible og modulbaserte utdanningstilbud, samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv samt økonomiske ordninger som gjør det mulig å kombinere jobb og læring. Kompetansepolitiske virkemidler, som KompetansePLUSS og bransjeprogram, må styrkes.

Styrket forskning og innovasjon

Draghi-rapporten viser at Europas konkurranseevne er i ferd med å svekkes. For å tette innovasjonsgapet mot USA og Kina peker rapporten særlig på behovet for økt innsats innen avanserte teknologier. Europa har for få dynamiske oppstartsbedrifter og nye teknologisektorer, noe som bidrar til lavere investeringer i forskning og innovasjon enn hos de viktigste konkurrentene.

Norge har mange dyktige forskere og enkelte ledende forskningsmiljøer, men kvalitet, kapasitet og kunnskapsberedskap må styrkes på strategisk viktige områder innen realfag og teknologi. For å oppnå best mulig effekt må forskningspolitikken ses i sammenheng med nærings-, energi-, klima- og helsepolitikken. En nasjonal STEM-strategi kan bidra til å samle disse politikkområdene rundt felles mål og prioriteringer. Som et lite land er Norge også avhengig av tett internasjonalt samarbeid, særlig et mer forpliktende nordisk samarbeid, for å bygge kritisk masse innen forskning, teknologiutvikling og utdanning. Innsatsen må konsentreres og rettes mot områder der Norge kan bli ledende.

Dette forutsetter også rammevilkår som gjør det lønnsomt å forske, utvikle og kommersialisere ny teknologi. I dag prioriteres forskning og utvikling relativt svakt, både gjennom direkte bevilgninger og gjennom skattesystemet. Tall fra SSB 2024 viser at det er rekordstor nedgang i FoU-investeringer på 5,4 prosent. Størst var nedgangen i næringslivet. I 2025 investerte norske bedrifter snaut 0,9 prosent av BNP i forskning og innovasjon, mens svenskene og danskene satset 2,6 og 1,5 prosent. Samtidig er norsk forskning innen realfag relativt lite sitert internasjonalt, og forskningsintensiteten preges i større grad av bruk enn utvikling av teknologi.

Det er derfor nødvendig med en skattepolitikk som i større grad stimulerer til forskning, innovasjon og risikotaking. Det er avgjørende for å utløse private investeringer og sikre at kompetansen innen STEM-fag faktisk omsettes i nye bedrifter, teknologier og arbeidsplasser. Realiteten er at alle europeiske land konkurrerer om den samme høykompetente arbeidskraften, men dagens rammebetingelser gjør det mer krevende å være gründer i Norge. Uforutsigbarhet og skiftende politiske signaler svekker insentivene til langsiktige investeringer i teknologi og kompetanse.

Realfag som beredskap

Det er ikke mulig å ha et høyteknologisk samfunn uten høyteknologisk kompetanse. Derfor må kompetansen bygges på alle nivåer: nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt. Forsvarssektoren kommer til å ha et stort behov for flere realister og teknologer i årene fremover, og sikkerhetskrav vil gjøre det vanskelig for sektoren å rekruttere høykompetent internasjonal kompetanse til å ivareta behovene. Det øker det nasjonale behovet for å satse på realfag.

Fylkeskommunene og kommunene har videre ansvaret for mye av landets viktigste infrastruktur, som veier, vannanlegg, renseanlegg, kraftanlegg og digital sikkerhet. Det er viktig at kommunene rustes for mer komplekse samfunnsutfordringer og et tøffere klima. Dette krever tilgang til realfaglig og teknologisk kompetanse, men mange kommuner sliter med å rekruttere biologer, geoingeniører og andre nøkkelprofesjoner.

En nasjonal realfagsstrategi bør inneholde konkrete tiltak som styrker landets forsvar, sikkerhet og beredskap, og synliggjør viktigheten av realfag for forebygging, overvåkning og respons.