Bakgrunn

Etter hvert som vei- og jernbaneutbyggingen i Norge har skutt fart, helt tilbake til 1800-tallet og fram til i dag, har staten ved tidligere og nåværende organer, særlig Statens vegvesen og Bane NOR, finansiert og bygd en lang rekke broer over veier og banestrekninger staten har ansvar for. Mange av disse konstruksjonene er enkle gang- og sykkelbroer, men flere steder går det også kommunale veier og fylkesveier over statlig infrastruktur, der kostnadene til vedlikehold over tid kan bli svært høye.

I mange kommuner er dette en stor utfordring. Det gjelder både den økonomiske belastningen og behovet for teknisk kompetanse til å følge opp til dels krevende brokonstruksjoner. For en del kommuner, særlig i distriktene, vil kostnadene knyttet til større reparasjoner og fornyelse av slike broer være så omfattende at de er vanskelige å bære innenfor rammene av en presset kommuneøkonomi. Når det samtidig er snakk om kritisk infrastruktur som binder lokalsamfunn sammen, gir tilgang til skole, arbeid og næringsliv, kan manglende vedlikehold få store konsekvenser for både trafikksikkerhet, beredskap og lokal utvikling.

I senere tid har det også blitt tydelig at det er uklarhet og uenighet flere steder i landet om hvem som faktisk har ansvaret for vedlikeholdet av broer som opprinnelig er bygd og finansiert av staten, men hvor det går kommunal eller fylkeskommunal vei over. Dette skaper usikkerhet for kommuner og fylkeskommuner og kan føre til at nødvendige vedlikeholdstiltak utsettes, nettopp fordi det ikke er avklart hvem som skal ta regningen. I noen tilfeller har dette ført til at broer har blitt stengt for trafikk som følge av manglende vedlikehold og uavklarte ansvarsforhold.

Staten har over tid praktisert at den i flere tilfeller har tatt ansvar for vedlikehold av slike broer, selv om det er kommunale eller fylkeskommunale veier på begge sider av broen. Senere har det imidlertid vært signalisert at denne praksisen anses som feil, og at staten ønsker å rydde opp ved å skyve ansvaret over på kommuner og fylkeskommuner. Samtidig arbeides det med ny forskrift om ansvarsforhold når offentlige veier krysser hverandre i samme plan eller ved overgangsbro eller veiundergang, der et stort antall broer kan bli berørt. Dersom vedlikeholdsansvaret skyves nedover i forvaltningen uten at staten tar et tydelig ansvar, vil dette kunne påføre kommuner og fylkeskommuner store nye kostnader og risiko.

Samtidig er det et betydelig vedlikeholdsetterslep på store deler av det norske veinettet, ikke minst på fylkesveiene. Dette omfatter også mange broer som allerede i dag har behov for oppgradering for å ivareta kapasitet, bæreevne og trafikksikkerhet. Når staten gjennom tidligere investeringer har valgt å bygge broer som del av større vei- og jernbaneprosjekter, og disse konstruksjonene fortsatt er nødvendige for å sikre framkommelighet på det kommunale og fylkeskommunale veinettet, mener forslagsstilleren at staten også må ta et tydelig ansvar for vedlikeholdet.

Forslagsstilleren mener at staten bør videreføre og tydeliggjøre en praksis der staten har vedlikeholdsansvaret for broer som staten selv har bygd, uavhengig av om det i dag er kommunal vei eller fylkesvei på begge sider. En slik løsning vil gi mer forutsigbarhet for kommuner og fylkeskommuner, bidra til å redusere risikoen for stengte broer, og være et viktig tiltak for å hindre ytterligere forfall og sikre et tryggere og mer robust veinett i hele landet.