Bakgrunn
Det har over lang tid vært stor oppmerksomhet
i offentligheten om selvbestemt livsavslutning. Rikke Whelan de
Lange, som mistet livet høsten 2025, utarbeidet sammen med Foreningen
retten til en verdig død et lovforslag kalt Rikkes lov. Lovforslaget
har som formål å sikre uhelbredelig syke hjelp til å avslutte livet
med verdighet og trygghet.
Nettopp verdighet og trygghet er viktige prinsipper når
man diskuterer muligheten for selvbestemt livsavslutning.
Med dagens lovverk kan enkelte pasientgrupper kvalifisere
for innvilgelse av assistert livsavslutning i Sveits. Familien til
Torgeir Djønne Lian er en av dem som har villet dele sin historie.
Djønne Lian avsluttet sitt liv i Sveits i en alder av 24 år, i 2020.
Ole Andreas Steen er et annet eksempel på en norsk, ung mann, som
i en alder av 33 år valgte å avslutte sitt liv i Sveits, etter mangeårig
sykdom med store smerter.
Det er imidlertid ikke problemfritt å reise
til Sveits. Tilbudet er forbeholdt dem med midler og støtteapparat.
Det reiser også mange spørsmål om verdighet. I en artikkel i Moss
Avis uttaler faren til Ole Andreas Steen følgende:
«Urnen og asken kom i posten fra Sveits
tirsdag i påskeuken. – Det lugget å måtte dra ned på Bunnpris og hente
han der.»
Gjennom media vet man at det eksisterer et svartemarked
for assistert livsavslutning for dem som opplever desperasjon i
forbindelse med ønsket om å avslutte eget liv.
Nylig satte den danske regjeringen ned en arbeidsgruppe
som skal se på ulike modeller for selvbestemt livsavslutning. Stadig
flere europeiske land gjør det samme, slik som England, Irland,
Portugal og Italia. Det finnes også flere land som allerede har
lovverk som tillater ulike former for selvbestemt livsavslutning
for egne innbyggere, slik som Spania og Tyskland. Når stadig flere land
har erfaringer med lovverk som regulerer selvbestemt livsavslutning,
er det også mange erfaringer som kan vise til hvilket lovverk og
hvilke innretninger som fungerer og ivaretar og balanserer alle
nødvendige hensyn.
Selvbestemt livsavslutning har mange perspektiv. Samfunnsperspektivet,
helse- og omsorgsperspektivet, pårørendeperspektivet og individ-
eller pasientperspektivet er alle viktige. Alle disse perspektivene
bør belyses i debatten om selvbestemt livsavslutning, også her i
Norge.