"Ved reguleringsbehandling av Gardermobanen i de aktuelle kommunene har det kommet fram klare ønsker om å tillegge miljøhensyn, særlig støy og barrierevirkninger, vesentlig vekt. Mange av disse ønskene har blitt avvist av Gardermobanen AS med henvisning til den kostnadsrammen som var forutsatt ved Stortingets behandling av Gardermoutbyggingen. Beregningene viser at banen allerede første driftsår vil få et betydelig økonomisk overskudd. Er Statsråden innstilt på å komme tilbake til Stortinget med forslag til økt kostnadsramme dersom det er nødvendig for å imøtekomme miljøkravene fra kommunene?" ( Trukket tilbake)

"Frie Faglige Internasjonale og her i landet LO, har satt fokus på det omfattende barnearbeidet som foregår i verden. Ifølge FFI-rapporten "Child labour - The World's best secret" fra 1994, regner en med at antall barn som er i arbeid øker med ca. 88 000 hver dag. Det er all grunn til å tro at det i dag selges varer i Norge som er produsert av barn. Det er imidlertid vanskelig å bevise, og det har ikke vært utført undersøkelser omkring de varer som importeres fra land hvor barnearbeid er vanlig. Kan statsråden redegjøre for Norges engasjement mot barnearbeid og om det eventuelt finnes flere muligheter til å bidra til at barnearbeidet i verden reduseres?"

"Den trygghet som er velferdssamfunnets viktigste mål har visse klare forutsetninger. For å kunne føle trygghet i forhold til overgrep, ref. Bjugn-saken, er rettsstaten og tillit til en sikker håndheving av lov og rett, fundamental. Svikter det her kan resultatet bli en økende brutalisering av samfunnet og kamp mellom utrygge grupper istedet for samarbeid. En splittet nasjon vil stå ytterst svakt i møtet med en krevende, felles fremtid. Vold vil i økende grad brukes mot vold. Den samfunnsgaranterte trygghet erstattes av privatisert selvtekt. Vil justisministeren ta et bredt initiativ for å gjenopprette tillit til rettssystemet og rettsstaten, og derved avverge at borgerne presses inn i en økende voldsspiral"?

"I arbeidet for å fremme kjernefysisk nedrustning er spørsmålet om hvordan vi skal hindre spredning av kjernefysiske våpen og andre masseødeleggelsesvåpen blitt et hovedpunkt på den internasjonale dagsorden. Stadig flere mennesker er urolige for følgene, dersom slike våpen blir spredt til områder av verden som er preget av ustabilitet og politisk spenning. Ikke-spredningsavtalen (NTP) er det viktigste virkemiddelet vi har til å forhindre at flere land skaffer seg atomvåpen. Avtalen utløper i år og dens videre framtid vil bli avgjort på en konferanse i New York i april/mai. Kan utenriksministeren redegjøre for situasjonen foran denne viktige konferansen, og hvordan stiller Regjeringen seg til de hovedspørsmål som reiser seg ved en videreføring av ikke- spredningsavtalen?"

"Nasjonalparken på Hardangervidda ble opprettet i 1981 og er Norges største nasjonalpark. For å imøtekomme lokale brukerinteresser ble bestemmelsene for nasjonalparken i vesentlig grad tilpasset slik at ulike landbruksaktiviteter kunne fortsette innenfor rammen av formålet for parken. Utviklingen senere har vist at verken bestemmelser eller forvaltningsordning har fungert etter hensikten. Aktiviteten på Hardangervidda har økt og representerer i stadig større grad en trussel mot dyre- og plantelivet. Spesielt vil jeg nevne den økende motoriserte ferdsel og mangel på enhetlig forvaltning blant annet til vesentlig ulempe for villreinens leveområder. Hva kan statsråden gjøre for å stoppe den uholdbare utviklingen på vidda og bidra til en samordnet forvaltning?"

"Oljevirksomheten på Vestlandet preges av nedbygging både i verksindustrien og i oljeselskapene. Tusenvis av arbeidsplasser i såvel mekanisk som betongindustri blir berørt. Operatørselskapene reduserer sine staber. Norge har utviklet høykompetente geologi- og teknologimiljøer som er nødvendig for fortsatt letesuksess og utbygginger på norsk sokkel. Norge trenger uten tvil dette mangfoldet - denne fagkompetansen som bare de største oljeselskapene i verden kan vedlikeholde. Nå ser vi at færre leteoppdrag og funn forplanter seg på landsiden og ringvirkningene av dette vil først og fremst ramme Vestlandet. Hva vil bli gjort for å bevare og videreutvikle/ivareta de fagmiljøene som er oppbygd i Norge vedrørende oljevirksomheten?"

"Den såkalte Agder-modellen for fordeling av tilskudd til grunnskolen har ført til nedlegging av mange skoler. Konsekvensene av inntektssystemet reiser en rekke spørsmål om samfunnsutviklingen i Norge. Stikkord kan være levende lokalsamfunn, trygge oppvekstvilkår for barn og pedagogisk kvalitet i norsk skolevesen. Kommunalminister Berge har uttalt at det ikke er aktuelt med en gjennomgang av inntektssystemet før i 1998. Innen den tid vil skolestrukturen i norske kommuner allerede være endret fra desentraliserte skoler til få og store skoler. Ser ikke statsråden verdien av en desentralisert skolestruktur? Hvis statsråden mener at utviklingen mot mer sentralisert skolestruktur bør forebygges, hvilke tiltak vil han da sette i verk?"

"Human-Etisk Forbund påstår i en annonse i blant annet VG 6. november 1994 at omskjæring av kvinner skjer i Norge. Etter det jeg kjenner til er ikke dette tillatt i Norge, og jeg forutsetter derved at det heller ikke skjer i Norge. Kan statsråden bekrefte at omskjæring ikke skjer i Norge, og vil statsråden eventuelt ta initiativ til en lovpresisering enten gjennom en egen lov eller i eksisterende lovverk, slik at vi får et eksplisitt lovforbud mot kjønnslemlestelse slik de blant annet har i Sverige?" (Trukket tilbake)

"I 1906 la Johan Castberg inn følgende interpellasjon for Stortinget: "Hva akter Regjeringen å foreta til forebyggelse av at vårt lands vannkraft mer og mer går over i utenlandske hender?" I 1994 er dette på nytt blitt en aktuell problemstilling. Dette på bakgrunn i markedstilpasningen gjennom energiloven, inngåelser av kraftavtaler med utlandet og mulige konsekvenser av EØS-avtalen når det gjelder eierskap og EUs framtidige planer for et felles liberalisert energimarked. Hvilke tiltak vil statsråden treffe for å sikre framtidig norsk eierskap og styring over vannkraftressurs og produksjonsapparat, nødvendig krafttilgang til landbasert industri og virksomhet og forhindre at Norge i for stor grad blir en råvareeksportør?"

"I nasjonalbudsjettet for 1995 er bærekraftig utvikling omtalt som en vesentlig del av budsjettet. 1995 er av Europarådet utpekt til å være Naturvernåret, samtidig med at Norge spiller en aktiv rolle i FNs nye kommisjon for bærekraftig utvikling. Dette stiller oss overfor store utfordringer fordi dagens økonomiske modeller ikke synes å ivareta det globale økologiske system. Hvis vi her i Norge skal føre en politikk mer i tråd med bærekraftig utvikling, er det ensbetydende med mindre produksjon og dårligere levestandard? Hvilke utfordringer mener miljøvernministeren vi står overfor her i Norge hvis vi i større grad skal påta oss en ledende rolle for å fremme teknologiutvikling og endring av produksjons- og forbrukermønster?"

"I de siste årene er det inntruffet 3 svært alvorlige fergeulykker i skandinaviske farvann. Etter Scandinavian Star- ulykken 7. april 1990 påviste et granskingsutvalg en rekke mangler og svakheter ved sikkerheten på passasjerskip i rute på skandinaviske havner. Utvalget anbefalte omkring 31 tiltak for å redusere risikoen for fergekatastrofer. Et flertall i Stortingets sjøfarts- og fiskerikomite understreket at utilstrekkelige internasjonale regler ikke må hindre norske myndigheter i å gjennomføre anbefalte sikkerhets- og kontrolltiltak på områder som er av vesentlig betydning for sikkerheten for liv og helse og for vern av miljøet. Vil statsråden opplyse hvilke av de nevnte anbefalinger som er blitt gjennomført og er trådt i kraft for passasjerskip i rute på skandinaviske havner?"

"I løpet av de siste årene har det skjedd en betydelig markedskonsentrasjon i dagligvaremarkedet. Fire matvarekjeder har en dominerende innflytelse på vareutvalg og konkurransesituasjon både overfor forbrukerne og næringsmiddelindustrien. Forbrukerrådet har satt søkelyset på de samfunssmessige virkninger av lukkede varekanaler. Hvilke vurderinger har statsråden av utviklingen på dagligvaremarkedet, og vil statsråden foreslå effektive lovregler som motvirker den markedsmakt som kjedene representerer?"

"Hjemmene utgjør viktige sosiale nettverk i samfunnet vårt. I dag opplever stadig flere barn at foreldrene går fra hverandre. Hva vil Regjeringen gjøre for å styrke familien og for å gi barna en mest mulig stabil og trygg oppvekst? Hvilke tiltak kan settes i verk for å styrke ekteskapet og forebygge skilsmisser?"

"Et bredt flertall i Stortinget er bekymret over utviklingen i retning av eiermessig konsentrasjon og monopoltendenser i norsk presse og norske medier for øvrig. Dette er bakgrunnen for at Stortinget ba Regjeringen oppnevne Eierkonsentrasjonsutvalget som skal vurdere tiltak for å motvirke denne utviklingen. De største mediekonsernene har likevel fortsatt sine oppkjøp i flere større aviser. Hva vil Regjeringen gjøre for å sikre eierspredning og unngå maktkonsentrasjon i norske medier, og samtidig få utviklet eiermodeller som kan ivareta hensynet til redaksjonell frihet?"

"Hydrogengass kan fremstilles gjennom elektrolyse av vann eller direkte fra naturgass, og anvendes blant annet som drivstoff til erstatning for naturgass, bensin eller diesel. En viktig fordel ved hydrogengass som energibærer, er at det ved forbrenning ikke dannes CO2 eller andre miljøskadelige utslipp. Norsk vannkraft og utvinning av naturgass på kontinentalsokkelen gir interessante muligheter for å produsere hydrogen i Norge. I tillegg til å være en miljøvennlig energiform, vil produksjon av hydrogen i Norge gi mange industrielle muligheter. Hva vil nærings- og energiministeren gjøre for å tilrettelegge for en sterkere satsing på FoU og for å fremme pilotprosjekter relatert til hydrogen?"

"Ved handsaming av St.meld. nr. 15 for 1991-92 om tiltak mot brann, sa komitefleirtalet at departementet ved oppretting av nødmeldingssentralar bør søkje mest mulig frivillige løysingar, slik at ein ikkje fattar vedtak på tvers av lokale omsyn. Mange kommunar har i samarbeid etablert vaktsentralar, som fagleg fungerer godt. Døme viser at slike løysingar også vil gje økonomiske føremoner samanlikna med å opprette store vaktsentralar baserte på politidistrikt. På tross av dette opplever vi at departementet ikkje vil godkjenne lokale løysingar, slik Stortinget har bede om. Kva vil statsråden gjere for at stortingsfleirtalet sin intensjon blir følgt opp, og vil statsråden på nytt vurdere dei vaktsentralane som har søkt om godkjenning i samsvar med stortingsfleirtalet sitt syn, men som har fått avslag?"

"De siste ti-årene har det skjedd en sterk tilbakegang i antall fiskere på Skagerrakkysten. Samtidig har fiskeritilknyttede næringer på land mistet mange arbeidsplasser. En tradisjonell næring langs Skagerrakkysten kjemper i motvind med de konsekvenser dette har for å opprettholde både et aktivt og livskraftig fiskerimiljø og levende lokalsamfunn. Hvilke virkemidler vil fiskeriministeren sette i verk for å sikre et framtidig aktivt fiskerimiljø på Skagerrakkysten med tilknyttede konkurransedyktige næringer på land?"

"I Langtidsprogrammet har Regjeringen beregninger som indikerer at tjenesteytende næringers relative betydning vil fortsette å øke. Ifølge Regjeringens prognoser vil tjenesteytende næringer, inkludert offentlig forvaltning, i år 2010 stå for 60% av verdiskapingen og nærmere 75% av sysselsettingen i Norge. Hvilken betydning tillegger nærings- og energiministeren tjenesteytende sektor for fremtidig verdiskaping og sysselsetting, og anser statsråden dagens rammebetingelser for denne delen av næringslivet som gode nok?"

"I den siste tiden er det blitt kjent at offentlig ansatte sykehusleger i utstrakt grad driver privat virksomhet, ofte i konkurranse med sin egen arbeidsgiver. Dette har resultert i store ekstrainntekter, inntekter som har vært mange ganger større enn den ordinære lønna. Hva vil statsråden konkret gjøre for å hindre en stadig økende privatisering av sykehustjenester, samtidig som offentlig ansatte leger tjener store penger på å konkurrere med sin egen arbeidsgiver?"

"Undersøkelser av en del lærebøker for videregående skole, almenfag, og ungdomsskolens 9. klasse viser at den arabisk- israelske konflikten ofte er fremstilt slik at fakta, utvelgelse av fakta, bilder og språkbruk underbygger feil, påstander og myter om Israel og jødene på en måte som ikke tilfredsstiller den objektivitet vi må kreve av lærebøker i skolen. Voksende tendens til rasisme og fremmedfrykt, dramatiske omveltninger i Europa, fredsprosessen i Midt-Østen osv. stiller strenge krav til lærebøkenes objektivitet og aktualitet. Hva vil statsråden gjøre for å sikre et absolutt krav til lærebokforfattere om objektiv fremstilling i lærebøkene, og objektiv behandling og tolkning av stoffet både når det gjelder konkret Israel så vel som generelt?"