Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:17 (2024-2025)
Innlevert: 02.10.2024
Sendt: 02.10.2024
Besvart: 09.10.2024 av fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Oppdrettsnæringen i Nord-Norge har takket være kaldt vann hatt mindre problemer med lus, fiskevelferd og påvirkning på villlaks og ørret enn lenger sør. Årets varme sommer ga imidlertid sterk økning i lus. Dette kan raskt bli normalen hvis ikke tiltak treffes omgående.
Hva vil fiskeriministeren gjøre for å sikre at oppdrett og kystmiljø i nord ikke havner i samme problemer som oppdrettsnæringa opplever i sør?

Begrunnelse

Nord-Norge har fortsatt økologisk sunne kystområder. Oppdrettsnæringen i landsdelen har hatt begrensede problemer med lakselus, dårlig fiskevelferd og høy dødelighet. Verdien av å bevare det intakte kystmiljøet og de gode driftsforholdene i oppdrettsnæringen i nord øker i takt med at kystområder i resten av landet blir mer negativt påvirket av oppdrett og andre faktorer.
Årets varme sommer i Nord-Norge ga imidlertid en voldsom øking i lakselus i oppdrettsanlegg. Det var en forsmak på noe som vil bli stadig mer normalt etter hvert som klimaendinger driver opp havtemperaturen i nord. Årets sommer viser at denne nye normalen kan komme fort. Så lenge oppdrett i nord drives med samme teknologi og driftskrav som før, vil både næring og kystmiljø være svært sårbare - eller forsvarsløse - mot den samme negative utviklingen som oppdrett, laks og ørret har gjennomgått lenger sør.
Når vanntemperaturen øker med 2-3 grader, dobles det totale smittepresset fra lakselus. I Troms har anlegg rapportert over 4 voksne hunnlus per fisk, altså 8 ganger over lovlig grense. I Vest-Finnmark eksploderte lusemengdene, med en økning på over 400 % fra slutten av juli til begynnelsen av september. Så mye lus har det aldri vært tidligere.
Selv om oppdretterne følger gjeldende regelverk (inntil 0,5 voksne hunnlus per fisk), kan det være 50-100.000 voksne hunnlus i en merd før det er krav om å avluse fisken. Det betyr sterkt økt lusepress på villfisk som ikke er vant til dette.
Dersom en slik utvikling også fører til at det blir nødvendig å øke innsatsen med avlusning vil oppdrettsnæringen i nord bevege seg i samme retning som næringen lenger sør, der stadig mer intens avlusning fører til store problemer med fiskevelferd og høy dødelighet.
Kunnskapen om konsekvensene av for dårlig styrt oppdrett er solid. Signalet om hva som nå kan skje i nord er utvetydig.
En negativ utvikling kan imidlertid unngås dersom kunnskap som nå er bygd opp om nødvendige drifts- og miljøkrav, ny teknologi og plassering av anlegg blir tatt i bruk i tide. Dette vil kreve spesiell innsats fra myndighetene.
På Nordnorskdebatt.no den 24. september etterlyste ledende forskere rask handling for å få kontroll med situasjonen i nord før det er for sent.

Marianne Sivertsen Næss (A)

Svar

Marianne Sivertsen Næss: Havbruksnæringen har hatt en sterk utvikling og vekst. Med veksten har det fulgt utfordringer knyttet til miljø, biosikkerhet og fiskevelferd. Det siste året har vi sett flere uheldige eksempler på høy dødelighet og dårlig dyrevelferd i oppdrettsnæringen, der lakselus har vært en del av sentral del av problemet. Årets varme sommer i nord har påvirket de biologiske forutsetningene som oppdretterne må forholde seg til i sin produksjon. Dette må næringen være forberedt på å takle. Uavhengig av hvor i landet man er, skal påslag av lakselus forebygges og det skal finnes planer for behandling for å sikre at man holder seg under lusegrensen.

Regjeringen legger snart frem en dyrevelferdsmelding der vi vil drøfte hvordan vi kan sikre et bedre liv for oppdrettsfisken. I tillegg jobbes det med en ny havbruksmelding som skal følge opp NOU 2023:23 «Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping».
Tiltakene som regjeringen foreslår i de kommende stortingsmeldingene, vil gjelde for hele næringen, uavhengig av geografi. Så er det opp til oppdretteren å tilpasse sin drift etter de naturgitte forholdene på det enkelte anlegget, og også å planlegge og tilpasse driften lys av at klimaet er i endring.

Vekst etter trafikklyssystemet kan oppnås basert på om påvirkningen fra lakselus i et produksjonsområde er akseptabel. Dette har de nordligste produksjonsområdene nytt godt av. Det publiseres i denne forbindelse årlige ekspertvurderinger av påvirkningsgraden, og dersom denne viser endringer i situasjonen for et enkelt produksjonsområde, bør oppdretterne ta dette signalet på alvor. Dersom den samlede lusebelastningen i det aktuelle produksjonsområdet er for høy, kan det få konsekvenser for fargen på trafikklyset i kommende runder.

Det stilles allerede flere krav til fiskevelferd gjennom hele oppdrettssyklusen i regelverket, fra etablering av oppdrettsanlegg, og frem til avliving/slakt. Oppdretterne, og aktører tilknyttet næringen, er dermed ansvarlige for å etterleve kravet om god helse og velferd for fisken gjennom hele livssyklusen. Jeg forventer at næringsaktørene følger regelverket, som naturligvis også gjelder i de områdene hvor nivåene av lakselus historisk sett har vært lave.

Vi vet at økte havtemperaturer er en del av fremtiden, og da må oppdretterne i nord forberede seg på at de kan få endrede betingelser for drift i fremtiden. Man må lære av erfaringer fra de aktørene som har sitt virke i områder som historisk sett har hatt og har de samme utfordringene. På den måten kan man ta i bruk beste praksis, og utvikle denne videre. Jeg mener også at det er viktig å minne om at næringen står fritt til å ta i bruk nye løsninger og starte nye samarbeid, som kan løse lokale utfordringer med miljø, velferd og biosikkerhet.