Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:2146 (2024-2025)
Innlevert: 08.05.2025
Sendt: 09.05.2025
Besvart: 15.05.2025 av kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Hvorfor er det så stor forskjell i statlig driftsstøtte til norske museer, og bør det ikke etableres en forutsigbar grunnfinansiering med en minste felles tilskuddssats for museene som er en del av det nasjonale nettverket?

Begrunnelse

Norge har 60 museumsinstitusjoner som får årlige, ordinære driftstilskudd gjennom Det nasjonale museumsnettverket. Stat, fylker og kommuner gir driftstilskudd gjennom en dugnadsordning hvor norske museum får gjennomsnittlig ca. 70 pst. i driftsstøtte fra staten, 15 pst. fra fylkene og 14 pst. fra kommunene.
Det er store regionale forskjeller, og selv om man hensynstar at åtte av 60 museum er fullfinansiert av staten og at noen statsfinansierte museer er del av større konsoliderte enheter, varierer det grunnleggende driftstilskuddet mellom 40 pst. til 76 pst. Historisk er det flere grunner for at denne skjevdelingen har oppstått, men det må vel kunne forventes at det gjøres noe med.
Når det grunnleggende driftstilskuddet er så ulikt fordelt som i dag, blir grunnlaget for hva museene får til for forskjellig. Samtidig har de 60 museene samme krav til å følge opp strategidokumenter og retningslinjer, og skal rapportere på samme måte og blir offentlig vurdert hvert år av Kulturdirektoratet.

Lubna Boby Jaffery (A)

Svar

Lubna Boby Jaffery: På 2000-tallet initierte og gjennomførte staten ved Kultur- og likestillingsdepartementet en omfattende museumsreform. Målet med reformen har vært å profesjonalisere driften og styrke fagmiljøene gjennom å bygge større og bærekraftige museumsenheter landet rundt. Det nasjonale museumsnettverket som i dag består av 61 museer er et resultat av denne reformen.
Som følge av reformen har staten tildelt betydelige driftsmidler til museer i hele landet. Budsjettposten til museene under Kultur- og likestillingsdepartementet har samlet økt fra ca. 420 mill. kroner i 2001 til ca. 2,6 milliarder kroner i 2025. Staten har økt sine tilskudd mest, men også kommunene og fylkeskommunene har fulgt opp reformen med økte driftsmidler.
Samtidig er det en rekke faktorer som ligger til grunn for fordeling av de offentlige tilskuddene til museene. Både historiske, geografiske og politiske faktorer de siste 30 årene har hatt betydning for hvordan museumssektoren har utviklet seg i de ulike landsdelene. Museumshistorikken er dermed svært forskjellig i ulike byer og regioner. Før museumsreformen har museer landet rundt hatt ulike modeller for statlig finansiering. Enkelte museer var en del av staten eller opprettet av staten, noen var definert som nasjonale institusjoner, en rekke museer fikk statlig tilskudd over tilskuddsordningen for halvoffentlige museer etter bestemte prosenter, noen museer fikk knutepunktstatus med fast fordelingsnøkkel mellom stat og region. Som følge av dette hadde norske museer ulikt økonomisk utgangspunkt da museumsreformen ble satt i gang.
Gjennom årlige budsjettøkninger til museer i hele landet har staten de siste 25 årene bidratt til vesentlig styrking av museenes økonomi, og på denne måten også løftet den statlige andel i ulike regioner. Departementet legger til grunn at alle museer i det nasjonale museumsnettverket i dag har bedre forutsetninger for videre museumsfaglig utvikling enn de hadde før museumsreformen.
De årlige faste driftstilskuddene til museer fra Kultur- og likestillingsdepartementet er en viktig del av museenes totale økonomi. Museene nyter også godt av den statlige ordningen Nasjonale kulturbygg, samt spillemidlene til museumstiltak som forvaltes av Kulturdirektoratet.
Departementet mottar årlig driftssøknader fra museer som søker budsjettøkninger til ulike tiltak. De fleste museene har gode faglige argumenter for disse økningene. Dette er imidlertid spørsmål som må håndteres som en del av den ordinære budsjettprosessen.