Begrunnelse

Den industrisatsnigen som nå skjer i Arendal har nasjonal og internasjonal betydning. Da Arendal vant kampen om etablering av Morrow Batteries var det et kretsmesterskap mellom 19 kommuner på Agder. Nå er det et verdensmesterskap, i konkurranse med andre land i Europa, USA og Asia. Alle synes å være enige om at Norge og Europa må bli mindre avhengig av Kina. Dette gjelder spesielt innen hele verdikjeden for batteriproduksjon, hvor Europa i dag er helt avhengig av import fra Kina. Dette er både en konkurransemessig og sikkerhetsmessig farlig situasjon, på linje med Europas gassavhengighet fra Russland. Og vi vet alle hvor uforutsigbar USA er blitt.
Regjeringens batteristrategi har som målsetting at Norge skal bli en ledende batterinasjon i Europa. Dette er gjentatt i Regjeringens Grønt industriløft. Disse dokumentene har gode målsettinger, og på en god måte skissert hvordan vi som nasjon skal lykkes med både batterietableringer og andre viktige grønne industrisatsniger.
Vi som kommune har levert på det staten har bedt oss om. Det er satt av meget store arealer, både til batterifabrikken og til resten av batteriverdikjeden. Morrow produserer nå batterier til kommersielle aktører, og er i dialog med en rekke utenlandske aktører som vurderer Norge som base for sin virksomhet. Men de tilbakemeldinger jeg nå får er atv Arendal kommune har nådd en grense for hva staten kan forlange av forskuttering og risiko for en fattig kommune. Det er svært krevende for politikere å forsvare store investeringer for å muliggjøre statens batteristrategi, samtidig som kommunen må kutte i kommunale tjenester til barn, unge og eldre.