Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Laabak (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2151 (2024-2025)
Innlevert: 08.05.2025
Sendt: 09.05.2025
Besvart: 15.05.2025 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Bjørnar Laabak (FrP)

Spørsmål

Bjørnar Laabak (FrP): Hvordan tenker statsråden at innbyggerne i Østfold skal sikres trygge veier og bruer i årene som kommer når faktum er at ansvarlig eier ikke har økonomisk forutsetning for å ivareta ansvaret?

Begrunnelse

Vedlikeholdsetterslepet for fylkesveiene i Østfold er i følge Østfold fylkeskommunes høringsinnspill til statsbudsjettet 2025 på hele 5 milliarder kroner på 1650 km fylkesvei med 328 bruer. Østfold fylkeskommune står i en svært krevende økonomisk situasjon. Det må derfor gjennomføres budsjettkutt på over tre hundre millioner kroner i perioden fram til 2028.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: I Norge er økonomisk og juridisk rammestyring et hovedprinsipp for den statlige styringen av kommunesektoren. Fylkeskommunen er et selvstendig forvaltningsnivå. Det er det enkelte fylkesting som fatter vedtak om prioriteringer og bruk av midler, innenfor rammene gitt av gjeldende lover og finansiering. Når en oppgave ved lov er lagt til kommunen eller fylkeskommunen er ikke statsråden ansvarlig for hvordan kommunen løser oppgaven i konkrete saker. Fylkeskommunene er, ifølge veglova, veimyndighet for fylkesveinettet. Det betyr at Samferdselsdepartementet ikke kan svare for den enkelte fylkeskommunes investeringer og prioriteringer som blir gjort. I all hovedsak blir fylkesvei finansiert over rammetilskuddet til Kommunal- og distriktsdepartementet, som en del av de frie inntektene til fylkeskommunene. Regjeringen har styrket fylkeskommunen sin samlede økonomi ved å øke de frie inntektene til kommunesektoren.

I forbindelse med Nasjonal transportplan 2025-2036 la regjeringen fram en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på riks- og fylkesvei. For fylkesvei betyr det at regjeringen legger opp til å prioritere 30,6 mrd. kr i første seksårsperiode og 34,4 mrd. kr til fylkesvei i andre seksårsperiode, jf. tabell 13.5 i Meld. St 14 (2023-2024) Nasjonal transportplan 2025-2036. Dette innebærer en økning på 1 mrd. kr i årlig gjennomsnitt i første seksårsperiode sammenlignet med saldert budsjett for 2024. Dette er i tråd med Hurdalsplattformen og punktet om å utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier i samarbeid med fylkeskommunene. Dette har vi fulgt opp i Prop. 1 S (2024-2025) med om lag 480,5 mill. kroner mer til fylkesvei i 2025. Dette er en økning på 11,4 prosent fra 2024-budsjettet. Den største delen av økningen går til opprustning og fornying av fylkesveinettet i rammetilskuddet til fylkeskommuner.

Fylkeskommunene har ansvar for eget veinett, og jeg har tillit til at fylkeskommunene selv prioriterer de veistrekningene der behovene er størst. Regjeringen har lagt opp til økte rammer til fylkesvei som vil sette fylkeskommunene bedre i stand til å ta vare på fylkesveinettet.