Skriftlig spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:2158 (2024-2025)
Innlevert: 09.05.2025
Sendt: 09.05.2025
Besvart: 16.05.2025 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Marit Knutsdatter Strand (Sp)

Spørsmål

Marit Knutsdatter Strand (Sp): Det pågår en evaluering av innføring av nye læreplaner LK20. Samtidig har statsråden varslet en kulturkanon. I tillegg endres kvalitetsvurderingssystemet.
Når kommer den endelige evalueringen av nye læreplaner (EVA2020), når og hvordan konkluderer statsråden den varsla kulturkanonen, samt hvordan ser statsråden på endringer i kvalitetsvurderingssystemet mot læreplanene og funksjonen det skal ha for å utvikle skolen faglig og politisk?

Begrunnelse

Universitetet i Oslo har evaluering av nye læreplaner 2020-2025, kalt EVA2020.
Statsråden har varslet en kulturkanon. Dette ble også forsøkt av tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i 2017 uten hell.
Statsråden har påpekt svakhetene ved å ha OECD-styrte læreplaner uten forankring i norske rammevilkår. Fra flere med spisskompetanse innen skole og utdanning blir det påpekt svakheter ved kompetansemål framfor kunnskapsmål. Eksempelvis Knut Ove Æsøy, Erik Ryen, Håvard Friis Nilsen og Kim Helsvig (Forskningsgruppen Tekst og fagdidaktikk, OsloMet) i Klassekampen gjennom flere innlegg, samt Pål Jåbakk (OsloMet) i Utdanningsnytt.
I Meld. St. 34 (2023-2024) og Innst. 55 (2024-25) gikk regjeringen og Stortinget inn for å endre kvalitetsvurderingssystemet med nasjonale prøver og fjerne prøven 9. klasse.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Alle skolene i Norge tok i bruk nye læreplaner fra høsten 2020, og parallelt med innføringen gjennomføres det en evaluering av arbeidet med å utvikle læreplanene og hvordan de vil virke i skolen. Evalueringsprogrammet har nå snart gått over fem år, og det er gjennom hele perioden publisert over 20 ulike rapporter. De siste planlagte rapportene skal etter planen publiseres i løpet av 2025.

Skolen er en viktig arena som skal gi felles rammer, opplevelser og referanser for den oppvoksende generasjon. Skolen har et bredt mandat og et tydelig verdigrunnlag, og det er stor oppslutning om dette. Samtidig har skolene og lærerne et stort handlingsrom til å tolke hvordan de kan ivareta læreplanverkets intensjoner og til velge innhold og metoder i opplæringen for at elevene kan nå målene på best mulig måte. Tilbakemeldinger viser om at mange lærere og skoler er tilfredse med å ha dette handlingsrommet - det bidrar til at de kan tilpasse innhold og metoder til elevgruppen, til lokale forhold og til tidsaktuelle hendelser. Samtidig får vi tilbakemeldinger om at skoler er usikre på om de bruker handlingsrommet på en god måte og det kan være krevende å arbeide med skolens verdigrunnlag i de ulike fagene. Regjeringen vil derfor i større grad bidra til å støtte skolens arbeid med verdigrunnlaget i skolen og opplæringen om felles historie, kulturarv og tradisjoner.

På denne bakgrunn har varslet at det skal utvikles veiledende støttemateriell til dette arbeidet i skolen. Støtten skal bidra til å gi felles referanser, til å forsterke skolen som fellesarena i Norge og til å ramme inn noe av det innholdet vi ønsker at alle elever skal lære om i Norge. Det er ennå ikke besluttet hvilken form denne støtten skal ha, men vi har besluttet at materialet som skal utvikles skal være veiledende og til inspirasjon for elever, lærere og skoler. Utviklingen av veiledningsmateriellet skal ses i sammenheng med den kommende oppfølgingen av resultatene fra evalueringen av fagfornyelsen, både det som allerede foreligger og det som kommer i løpet av året.

Som representanten peker på, varslet regjerningen i Meld. St. 34 (2023-2024) endringer i kvalitetsvurderingssystemet. Et viktig prinsipp som ligger til grunn for et nytt system er at kommunen og fylkeskommunen skal holde vedlike og heve kvaliteten i grunnskoleopplæringen og videregående opplæring. Et nytt kvalitetsutviklingssystem skal fremme elevenes læring, trivsel og utvikling, i tråd med mål og rammer gitt i opplæringsloven med forskrifter, inkludert læreplanverket og øvrige mål for skolen. Skolens verdigrunnlag og brede mandat om danning og utdanning, slik det er beskrevet i overordnet del av læreplanverket, skal ligge til grunn for arbeidet med kvalitetsutvikling.

Systemet skal inneholde prøver, undersøkelser og datakilder som til sammen gir et bedre grunnlag for dialog og samarbeid om videreutvikling av praksis. Disse verktøyene skal bidra til at skoler, lokale skolemyndigheter og nasjonale utdanningsmyndigheter kan ta gode og informerte valg og gjøre prioriteringer. Dette er verktøy som ennå ikke er utviklet, men vi har lagt som premiss at det skal bli bedre sammenheng mellom de ulike prøvene og verktøyene som brukes i arbeidet med kvalitetsutvikling.

Som vi skriver i meldingen, har skolen et bredt mandat, mens dagens kvalitetsvurderingssystem legger vekt på noen fag og ferdigheter. Det som måles får oppmerksomhet og kan på den måten bidra til å avgrense eller dreie skolens mandat i en bestemt retning. Hvis kvantitative kilder som nasjonale prøver og internasjonale undersøkelser tillegges for mye vekt, er det en fare for at skolens brede mandat blir innsnevret til kun det som kan tallfestes. For å ivareta det brede mandatet, og gi et relevant og mangfoldig kunnskapsgrunnlag, skal et nytt system for kvalitetsutvikling skape bedre balanse mellom kvantitative og kvalitative informasjonskilder i skolen.

Utviklingen av et nytt kvalitetsutviklingssystem, utvikling av støttemateriell og oppfølgingen av evalueringen av fagfornyelsen er derfor prosesser som må ses i sammenheng.