Sveinung Rotevatn (V): Når vil regjeringa sørge for at "Register over reelle rettighetshavere" blir fullt tilgjengeleg for aktørar med legitim interesse, i tråd med Stortinget sitt vedtak, til beste for kampen mot økonomisk kriminalitet i Noreg?
Begrunnelse
Stortinget har ved gjentatte høve handsama sak om eit register over reelle rettighetshavarar. Seinast av kontroll- og konstitusjonskomiteen, jf Innst. 216 S (2024–2025) i april 2025.
Regjeringen har ved to høve meint at Stortingets vedtak 522, 14. mars 2024, er fulgt opp og at det kan utkvitterast, seinast i revidert nasjonalbudsjett. I vedtaket av 14. mars 2024 står det: «Stortinget ber regjeringen raskest mulig sluttføre arbeidet med et utvidet register over reelle rettighetshavere.»
Stortinget er uenig i at vedtaket er fulgt opp. Kontrollkomiteen viser, i Innst 216 S (2024-2025) til at “registeret over reelle rettighetshavere fungerer som et viktig virkemiddel for å sikre økt åpenhet om hvem som eier hva, og på den måten kunne avsløre og hindre for eksempel korrupsjon, økonomisk kriminalitet, hvitvasking og skatteunndragelse. Komiteen viser til at en samlet finanskomité senest i fjor påpekte at regjeringen skulle jobbe videre med å åpne registeret for alle, og at Finansdepartementet derfor må følge opp dette i pågående regelverksprosesser om registeret. I tillegg fremstår ikke funksjonaliteten i registeret som ferdig utviklet, og det bør derfor arbeides videre med å gjøre registerets funksjonalitet mer brukervennlig. Registeret må etter komiteens mening gjøres mer tilgjengelig for at målet om et så åpent register som mulig skal nås. Komiteen ber om at regjeringen raskt får dette på plass, slik at vedtaket kan utkvitteres.”
Da regjeringen fremmet Prop. 74 LS (2023 –2024), blant annet om endringer i Lov om register over reelle rettighetshavere, ble det henvist til både avgjørelser i EU-domstolen og en sak for Efta-domstolen om rådgivende uttalelse fra Liechtenstein. På denne bakgrunn la regjeringen seg på en meget forsiktig linje i forhold til hvor mye registeret skulle åpnes for andre enn myndighetene. Det ble for eksempel ikke åpnet for at mediene skulle kunne gjennomføre kryssøk. Nå foreligger uttalelsen fra Efta-domstolen. Den konkluderer med at det juridisk ikke er noe i veien for å gi personer med legitim interesse, som journalister, en langt mer omfattende tilgang enn i dag.
Det er dermed ingenting i veien for at regjeringen raskt og uten forsinkelse endrer forskriften, og sikrer personer med legitim interesse full tilgang til registeret.