Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2328 (2024-2025)
Innlevert: 27.05.2025
Sendt: 27.05.2025
Besvart: 05.06.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): På hvilken måte vil helseministeren følge opp Riksrevisjonens sterke kritikk for å sikre at Helse Sør-Øst prioriterer god nok kvalitet i behandling og tilstrekkelig antall døgnplasser for pasienter med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP-pasienter)?

Begrunnelse

Riksrevisjonen konkluderte i februar 2025 med følgende:
«Det er sterkt kritikkverdig
-at Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet ikke har gjort nok for å sørge for at personer med samtidig ruslidelser og psykiske lidelser får den hjelpen de trenger, i form av behandling, aktivitet og oppfølging.
-at samhandlingen mellom tjenestene ikke fungerer etter hensikten. Manglende behandling kan i dette tilfelle ha særlig store konsekvenser både for den enkelte og for samfunnet.»
Videre skriver Riksrevisjonen at ROP-pasientene ikke får døgninnleggelse på grunn av lav kapasitet. I tillegg påpekes det at spesialisthelsetjenesten ikke har gjort nok for å få til behandling som er spesialisert og blir gitt samtidig for rusmiddellidelse og psykiske lidelser.
Den siste anbudsprosessen i Helse Sør-Øst om anskaffelse av behandlingstilbud innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (inkludert ROP-pasienter) er enda ikke fullført grunnet uklart konkurransegrunnlag. Det er ikke avklart om det blir en ny anbudsrunde. Antall døgnplasser for ROP-pasienter ble foreslått redusert fra 59 plasser til 47 plasser.
Det ble i kvalitetskravene i den siste konkurransen beskrevet en minstestandard som ikke sikrer tilstrekkelig spesialisert kompetanse til å kunne sikre ROP-pasientene det de har krav på. Krav til bemanning, både av lege- og psykologspesialister og miljøterapeuter (sosionom, sykepleier) må, etter Riksrevisjonens vurdering, settes høyere til ROP- pasienter i anskaffelsen.
Solide tilbydere med lang erfaring og høy kompetanse nådde ikke opp grunnet vektingen av økonomi fremfor kvalitet. Dette førte til at sårbare grupper med ROP-lidelser, som for eksempel pasienter med spiseforstyrrelser og samtidig rusavhengighet, ikke kunne viderehenvises til integrert behandling i spesialisthelsetjenesten verken innenfor offentlig eller privat spesialisthelsetjeneste.
Det er nå svært viktig at Helse- og omsorgsdepartementet tar Riksrevisjonens sterke kritikk på alvor og sikrer denne sårbare pasientgruppen forsvarlig behandling.
Dette understrekes av Riksrevisjonen
«Vi anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet som en del av styringen av de regionale helseforetakene påser at
-disse pasientene får behandling som er spesialisert og samtidig når det er behov for det"

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg tar Riksrevisjonens kritikk på dypeste alvor. Pasienter med samtidige ruslidelser og psykiske lidelser (ROP-pasienter), og ofte også somatiske sykdommer, skal ha gode og samordnede tjenester.
Selv om det er gjort mye fra flere regjeringer, er det fortsatt behov for stor innsats for pasientgruppen og for samordning av tjenester. Derfor er tilbudet til disse gruppene adressert både i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) og Meld. St. 5 (2024–2025) Trygghet, fellesskap og verdighet. Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet Del I – en ny politikk for forebygging, skadereduksjon
og behandling. Jeg viser også til mitt svar til Riksrevisjonen.
I regjeringens Opptrappingsplan for psykisk helse er ett av tre innsatsområder tilbudet til personer med langvarige og sammensatte behov. En viktig del av dette er at regjeringen vil styrke hele behandlingskjeden for mennesker med langvarige og sammensatte behov og bidra til å heve levealderen og øke livskvaliteten hos mennesker med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer. Opptrappingsplan psykisk helse er tydelig på behovet for å styrke både døgntilbudet, polikliniske tjenester og ambulante tilbud for pasienter med alvorlige lidelser. Ifølge Helsedirektoratet har reduksjonen i døgnplasskapasiteten i psykisk helsevern voksne nå stoppet opp etter mange år med nedgang. Dette gjelder også i Helse Sør-Øst. De regionale helseforetakene har ansvar for at døgnkapasiteten framover er på et nivå som møter behovet for å ivareta barn, unge og voksne med alvorlig psykisk lidelse som har behov for døgnbehandling. Dette er også et av åtte resultatmål som vi vil følge nøye med på gjennom planperioden.
Regjeringen har nylig lagt frem en ambisiøs Forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet, som handler om at alle som trenger det skal få helsehjelp av høy kvalitet og så lenge som nødvendig. Dette bør skje gjennom et mangfold av behandlingstilbud med høy fagkompetanse og korte ventetider.
Anskaffelsesprosessen som ble startet av Helse Sør-Øst for over to år siden har skapt stort engasjement og også uro i rusfeltet. Helse- og omsorgsministeren har hatt konstruktive møter med organisasjonene innen rusfeltet og lyttet til deres bekymringer, spesielt knyttet til behandlingskapasitet. Disse innspillene er videreformidlet til Helse Sør-Øst RHF. Med bakgrunn i en kjennelse fra Østre Innlandet tingrett, har Helse Sør-Øst RHF nylig besluttet å avlyse deler av anskaffelsen for rusbehandling. Helse Sør-Øst RHF vil lyse ut anskaffelsen om de avlyste delytelsene på nytt, men det vil ta noe tid før anskaffelsen blir kunngjort.
For å få til god kvalitet i behandlingen av ROP-pasienter er det viktig at kommunene og spesialisthelsetjenesten samarbeider, slik at det gis tilgjengelige tjenester og helhetlige og sammenhengende pasientforløp. Et av flere virkemidler er innføring av 19 helsefellesskap. Regjeringen og KS har fornyet avtalen om helsefellesskapene og videreført prioriteringen av de fire pasientgruppene med store og sammensatte behov, herunder personer med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddellidelser. Jeg mener det er for tidlig, slik Riksrevisjonen også tar forbehold om, å fastslå at helsefelleskapene ikke har hatt betydning for samhandling om denne målgruppen. Jeg mener likevel at det er behov for å vurdere om organisering av tjenestene kan legge bedre til rette for at vi når mennesker med behov for integrerte og oppsøkende tjenester. Derfor har vi i Opptrappingsplanen sagt at vi i løpet av planperioden vil utrede ulike modeller for samhandling rundt ROP-pasienter og vurdere hvordan helsefellesskapene bedre kan settes i stand til å understøtte ønsket utvikling.
Det har over flere år vært en betydelig satsing på å utvikle og spre modeller som ACT, FACT og FACT-ung. Dette er gode tiltak som bidrar til å fremme likeverdige, helhetlige og integrerte tilbud til en målgruppe som det ellers har vært vanskelig å gi et godt nok tilbud om behandling og oppfølging. Modellene sikrer fleksibilitet i hjelpen, tverrfaglighet og godt samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjenesten. Forskning viser at ACT- og FACT-team også kan bidra til redusert bruk av døgnopphold for pasienter med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusproblemer.
Jeg vil også løfte frem Individuell jobbstøtte (IPS) som er spesifikt rettet mot personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer som mottar behandling i helse- og omsorgstjenesten, som også Riksrevisjonen løfter frem som et målrettet og godt egnet tiltak for denne brukergruppen. Min ambisjon er å videreføre det viktige arbeidet med IPS og andre tiltak for bedre helse og økt arbeidsinkludering, i tråd med Opptrappingsplanen for psykisk helse og Meld. St. 33 (2023–2024) En forsterket arbeidslinje – flere i jobb og færre på trygd, i dialog med Arbeids- og inkluderingsminsteren.
Avslutningsvis vil jeg peke på at mennesker med ROP-lidelser ofte har dårlig somatisk helse. Denne pasientgruppen skal ha samme muligheter til å leve lange, gode liv som resten av befolkningen. Regjeringen mener vi, som samfunn, ikke kan være bekjent av at gruppen har betydelig kortere forventet levealder når vi har virksomme tiltak som vår felles helse- og omsorgstjeneste kan ta i bruk. Regjeringen vil derfor legge fram en plan for økt levealder, med et særlig fokus på oversykelighet og overdødelighet på grunn av somatiske sykdommer.