Skriftlig spørsmål fra Ane Breivik (V) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2357 (2024-2025)
Innlevert: 28.05.2025
Sendt: 30.05.2025
Besvart: 06.06.2025 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Ane Breivik (V)

Spørsmål

Ane Breivik (V): Kan statsråden bekrefte at regjeringen tar sikte på å videreføre klimaavtalen med EU etter 2030, og hvordan ser statsråden for seg at dette skal skje dersom Norge ikke stiller seg bak LULUCF-regelverket?

Begrunnelse

Det fremgår av en artikkel i DN 23. mai 2025 at Arbeiderpartiet ønsker å videreføre klimasamarbeidet med EU etter 2030, men samtidig "at EUs skogregelverk (LULUCF) fra 2030 skal ta høyde for utfordringene skogrike land som Norge, står i".

Denne formuleringen kan skape usikkerhet om regjeringens vilje til å videreføre klimaavtalen med EU, som i dag danner rammen for Norges tilknytning til EUs klimapolitikk.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: I Meld.St. 25 (2024-2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet som ble lagt fram 10. april 2025, skriver regjeringen blant annet om videreføring av klimasamarbeidet med EU etter 2030. Det fremgår av meldingen at Norge fortsatt vil delta i klimakvotesystemet etter 2030, og at regjeringen har en intensjon om fortsatt norsk deltakelse i øvrige deler av EUs klimaregelverk etter 2030. For norske bedrifter gir deltakelse i kvotesystemet og annet EØS-relevant regelverk sterke insentiver til å kutte utslipp og ta i bruk ny teknologi. Det gir også norske bedrifter like rammevilkår som hos vår viktigste handelspartner. Med bakgrunn i dette, er Norge best tjent med å gå i takt med klimaomstillingen i EU. Ved å delta i EUs klimaregelverk kan Norge også få viktige bidrag til oppfyllelse av sitt klimamål under Parisavtalen.
Det må imidlertid tas forbehold om at EU-regelverket for perioden etter 2030 fremdeles er under utarbeidelse i EU, og at vi dermed ikke vet hvordan det vil bli innrettet. Dagens tredeling mellom kvotesystemet, innsatsfordelingen og skog- og arealbruksregelverket vil kunne bli vesentlig endret. Hvorvidt det fremdeles vil være et dedikert LULUCF-regelverk etter 2030 og hvorvidt et eventuelt norsk nei til dette regelverket vil påvirke mulighetene for klimasamarbeid med EU på andre områder, er derfor for tidlig å si.
Det er ventet at Kommisjonen i 2026 vil legge fram forslag til innretning av klimapolitikken etter 2030, men det vil ta noe tid før regelverket formelt vedtas av Rådet og Europaparlamentet. Fordi EUs klimapolitikk vil være en sentral rammebetingelse for norsk klimainnsats også etter 2030, vil Norge følge arbeidet med det nye klimaregelverket fra EU tett.