Spørsmål

Mirell Høyer-Berntsen (SV): Rettshjelpstiltak som Gatejuristen, viser til at flere saker etter gammel lov fortsatt ligger til behandling hos Kontoret for voldsoffererstatning. Det har flere ganger blitt etterspurt tilbakemelding på når svar kan forventes, men opplevelsen er at saker etter eldre lov stadig blir skjøvet bakover i rekken av ubehandlede saker. Slike saker skal behandles uten ugrunnet opphold i tråd med forvaltningsloven § 11 a.
Hva tenker justisministeren om at det tar over fire år før en søknad om voldserstatning fører til et vedtak?

Begrunnelse

Kirkens Bymisjon opplyser at rettshjelptiltaket Gatejuristen bistår flere personer som fortsatt venter på svar på søknader om voldsoffererstatning etter gammel lov. I en sak fant voldshendelsen sted 21. mars 2022. Søknaden ble ansett som klar for vedtaksbehandling 23. oktober 2022, men det foreligger fortsatt ikke vedtak. Det har dermed gått mer enn fire år siden saken var klar til avgjørelse. Til tross for gjentatte henvendelser har søkeren heller ikke fått et klart svar på når vedtak kan ventes. Gatejuristen opplyser at de opplever at eldre saker stadig skyves bakover i køen.

For den som har vært utsatt for vold, innebærer en slik ventetid en betydelig tilleggsbelastning. Voldsoffererstatningen skal gi økonomisk oppreisning og uttrykke samfunnets anerkjennelse av den uretten den utsatte er påført. Når en ferdig opplyst sak blir liggende i årevis, forlenges usikkerheten for mennesker som ofte allerede er i en sårbar situasjon. Det kan også svekke tilliten til at staten ivaretar voldsutsattes rettigheter.

Sivilombudet har undersøkt saksbehandlingstiden hos Kontoret for voldsoffererstatning. I en uttalelse 14. november 2024 kom ombudet til at en søknad fra januar 2022 ikke var avgjort uten ugrunnet opphold. Ombudet uttalte samtidig at det var grunn til å tro at behandlingstiden i et stort antall saker var i strid med forvaltningsloven § 11 a første ledd. Sivilombudet har også slått fast at prioritering av saker etter ny lov ikke fritar forvaltningen fra plikten til å behandle saker etter tidligere regelverk innen rimelig tid.

Etter forvaltningsloven § 11 a skal en sak forberedes og avgjøres uten ugrunnet opphold. Dersom behandlingen ventes å ta uforholdsmessig lang tid, skal parten få et foreløpig svar med begrunnelse for forsinkelsen og, så langt mulig, opplysning om når svar kan ventes.

Stortinget vedtok 6. juni 2025 å be regjeringen redegjøre for arbeidet med å redusere saksbehandlingstiden og antallet manglende svar i offentlig forvaltning. Denne saken viser behovet for konkrete tiltak mot restansene hos Kontoret for voldsoffererstatning.

Svar

Astri Aas-Hansen: Jeg har stor forståelse for at lang saksbehandlingstid i voldserstatningssaker oppleves krevende for søkere. Eksemplene som representanten henviser til, viser at situasjonen ikke er tilfredsstillende.
Jeg viser til mitt svar 13. oktober 2026 på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Anette Carnarius Elseth (dokument nr. 15:59 (2026-2027)) som også omhandlet den lange saksbehandlingstiden ved Kontoret for voldsoffererstatning (KFV), og hvor det fremgår:
«Det har blitt iverksatt en rekke tiltak over tid for å forhindre at voldsutsatte må vente på svar i flere år. Lang saksbehandlingstid var en viktig del av bakgrunnen for at det ble innført en ny voldserstatningslov 1. januar 2023. Den nye loven gir raskere behandling da de aller fleste saker behandles i domstolene og hvor idømt erstatning bare utbetales av Kontoret for voldsoffererstatning (KFV) uten videre behandling. Også søknader etter ny lov som ikke behandles av domstolen er enklere å behandle for KFV på grunn av færre skjønnsmessige vilkår. På sikt vil dette bidra til kortere saksbehandlingstid i alle voldserstatningssaker.

Ved overgangen til ny lov var det imidlertid over 6 700 saker i restanse etter gammel lov. For å sikre en god og effektiv implementering av ny lov ble det gitt føringer om at saker etter ny lov skulle prioriteres, samtidig som at saker etter gammel lov skulle «behandles innen rimelig tid». Nedbyggingen av restansene etter gammel lov har dessverre ikke har gått raskt nok. Det har blitt igangsatt flere tiltak. I revidert nasjonalbudsjett i juni 2024 ble det blant annet tilført ekstraordinære midler til nedarbeidelse av restanser etter gammel lov; henholdsvis to mill. kroner for 2024 og fire mill. kroner for 2025. Økte budsjetter har likevel ikke automatisk gitt økt produksjon siden KFV over tid har hatt utfordringer når det gjelder å rekruttere og beholde arbeidskraft. Som det fremgår av KFVs årsrapport for 2025 har imidlertid kontoret ved utgangen av 2025 klart å øke bemanningen til 34 ansatte, fra 30 ansatte ved utgangen av 2024 og 26 ansatte ved utgangen av 2023. KFV peker blant annet på at restansene etter gammel lov kjennetegnes av høy kompleksitet og varierende dokumentasjonsgrunnlag. Dette bidrar til økt ressursbruk per sak og lengre behandlingstid. I tillegg til bemanningsøkning, har KFV blitt bedt om å se på ytterligere tiltak, herunder hvordan en kan få til en mer effektiv saksbehandling og ressursbruk, muligheter for forenklinger, og bedre informasjon ut til brukerne. I årsrapporten for 2025 skriver etatsstyrer Statens sivilrettsforvaltning (SRF) følgende om KFVs tiltak:

«Resultater per 1. tertial 2025 lå under SRFs forventning, noe som ga grunn til bekymring om målsetningene ville nås. På denne bakgrunn fikk KFV i oppdrag å utarbeide en konkret tiltaksplan for bruk av ekstramidlene ut året. I oppfølgingen viste SRF også til Sivilombudets særskilte melding til Stortinget som peker på ulike måter å nedarbeide restanser i en overgangsperiode. KFVs tiltaksplan omfattet blant annet opprettelse av prosjektstillinger, forenklede fullmakter og sortering av sakene etter sakstype og kompleksitet slik at saksbehandlere kan behandle flere like saker i sammenheng. Ved årsskiftet er restansen redusert med 33 prosent - fra 4714 til 3156 saker og saksproduksjonen har økt med 46 prosent sammenliknet med 2024. Dette viser en tydelig og positiv utvikling. Samtidig gjenstår et betydelig arbeid før restansen er nedbygd. Resultatene tyder på at kapasitetsøkningen og de målrettede tiltakene har hatt god effekt, men at det fortsatt vil være behov for vedvarende innsats for å sikre at brukere som lenge har ventet på svar, får behandlet sine saker. Restansen bestod ved årsskiftet av 2986 førstegangssøknader og 170 tilleggssøknader og 94 prosent av sakene var vedtaksklare.»»

Når det gjelder status for nedarbeidelsen av restanser hos KFV etter gammel lov, fremgår videre av mitt svar 13. oktober 2026:

«Statens sivilrettsforvaltning har i andre tertialrapport som ble oversendt Justis- og beredskapsdepartementet 1. oktober 2026 vist til at restansen hos Kontoret for voldsoffererstatning per 1. september 2026 er redusert med 32,3 prosent siden nyttår (829 saker) og består nå av 2 457 saker.»

På høstens etatsstyringsmøte med Statens sivilrettsforvaltning (SRF) 29. oktober 2026 var tiltak for å redusere saksbehandlingstiden ved KFV igjen et tema. Departementet understreket i møtet at det er viktig at restansen av saker etter gammel lov reduseres.