Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:202 (2000-2001) Innlevert: 31.01.2001 Sendt: 01.02.2001 Besvart: 12.02.2001 av sosialminister Guri Ingebrigtsen
Per Sandberg (FrP): "Samboere" har hverken opplysningsplikt eller innsynsrett i hverandres inntekt eller formue. "Samboere" har heller ikke forsørgelsesplikt overfor hverandre. Sosialkontorene arbeider nå etter en praksis hvor samboeres samlede inntekter legges til grunn for utregninger for hjelp til livsopphold til en av partene, kun med basis i felles adresse. Hvilken lovhjemmel eller forskrift mener statsråden sosialkontorene bruker ved denne praksisen?
Guri Ingebrigtsen: Samboere, enten det er personer som lever i ekteskapslignende forhold, eller i andre former for bofellesskap, har ikke rettslig plikt til å forsørge hverandre. Sosialtjenesten kan da heller ikke pålegge noen en slik plikt, eller forutsette at samboere forsørger hverandre på samme måte som ektepar. I utgangspunktet er hver av samboerne enslige i rettslig forstand, og skal vurderes selvstendig ved søknad om økonomisk sosialhjelp. Dette har Sosial- og helsedepartementet understreket i rundskriv til sosialtjenesteloven, som alle kommunene i landet har fått. Samtidig er økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven et nedre sikkerhetsnett for personer som står uten mulighet til å dekke utgiftene sine på annen måte. Økonomisk stønad skal ytes på grunnlag av en konkret vurdering der søkers faktiske inntekter og utgifter legges til grunn. Sosialtjenesten har plikt etter forvaltningsloven § 17 til å sørge for at en sak er så godt opplyst som mulig før vedtak fattes. I dette ligger blant annet at sosialtjenesten ved søknad om økonomisk sosialhjelp må få en oversikt over søkerens totale økonomiske situasjon, dette gjelder både inntekter og utgifter. Sosialtjenesten må derfor ha klarhet i om personer med felles bopel også deler bo- og husholdningsutgifter, slik det er grunnlag for å forvente. Det er med andre ord søkers reelle økonomiske situasjon som må avklares. En slik avklaring kan etter mitt syn neppe karakteriseres som krav om innsyn i andre personers økonomiske forhold.Dersom begge samboerne søker om økonomisk stønad, må sosialtjenesten sørge for å behandle søknadene på en slik måte at det ikke ytes stønad til samme utgift to ganger. En annen konsekvens av at det er søkers reelle økonomiske situasjon som skal legges til grunn er at i den grad en person faktisk forsørges av en annen, kan det også tas hensyn til dette ved vurdering av stønadsbehovet. Dette gjelder selv om det ikke dreier seg om lovpålagt forsørgelse. Forutsetningen er da at den faktiske forsørgelsen ikke er et resultat av at den som forsørges er blitt nektet sosialhjelp.Avslutningsvis vil jeg også nevne barneloven § 51, som pålegger begge foreldrene plikt til å forsørge barn etter evne. Dersom foreldrene bor sammen, og den ene søker om stønad, kan sosialtjenesten legge til grunn at den andre fullt ut forsørger barnet økonomisk. I samsvar med det som er sagt om opplysning av saken, kan sosialtjenesten be søker dokumentere det, dersom vedkommende gir opplysninger om at dette ikke er tilfellet.