Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til landbruksministeren

Dokument nr. 15:502 (2001-2002)
Innlevert: 21.06.2002
Sendt: 24.06.2002
Besvart: 28.06.2002 av landbruksminister Lars Sponheim

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): Åpenhet i rovviltforvaltningen er viktig. Landbruksdepartementet/Statens landbruksforvaltning har fjernet internettoversikten over sau sluppet, lam sluppet, sau tapt og lam tapt på beite, og det hevdes at næringsinteressene i Prosjekt Landbruk og Rovvilt, representert i en arbeidsgruppe for den neste rovviltmeldingen, gir meldingen en slagside.
Hvordan vil landbruksministeren ivareta dyreverninteressene i arbeidet med rovviltmeldingen og sørge for åpenhet og uomstridt statistikk?

Begrunnelse

I arbeidet med neste rovviltmelding hos interesseorganisasjoner er det påpekt uklarhet i statistikkgrunnlaget i saueholdet der tallmateriale er fjernet de siste årene. Tapstall hentes nå kun inn fra Organisert Beitebruk. Fram til 31. desember 1999 kunne man på Statens kornforretnings hjemmeside se totaloversikten over sau sluppet, lam sluppet, sau tapt og lam tapt på beite. Tapstallene var hentet fra både det organiserte og det ikke organiserte beitebruket. Denne statistikken sorterer nå under Statens landbruksforvaltning, som på forespørsel ikke er i stand til å fremlegge tallene for de siste årene. Det henvises til Landbruksdepartementet som heller ikke har formidlet en fullstendig statistikk.
Det varsles fra dyrevernhold at det foregår et arbeid som reduserer de høyt profilerte tapstallene som har sammenheng med driftsformen i saueholdet og samtidig maksimerer de tap som skyldes rovdyr - ikke minst ved å konstruere særdeles lave verdier for hva man betegner som normaltap. Det henvises i denne sammenheng til Prosjekt Landbruk og Rovvilts nettsider, som er representert i en arbeidsgruppe for den neste rovviltmeldingen. Prosjektet representerer landbruksorganisasjonene, og det er stilt spørsmål ved habiliteten til næringsorganisasjonenes rolle i arbeidsgruppen. Det påpekes fra dyrevernhold at de fleste medlemmene i denne arbeidsgruppen har tilknytning til landbruksnæringen. I tillegg til at rovdyrnemnder i stor grad består av saueeiere eller andre representanter fra landbruksnæringen, er det i utarbeidelsen av rovdyrmeldingen bare organisasjonene på landbrukssiden som får direkte innflytelse på resultatet. Det fryktes at meldingen vil bli et partsinnlegg i rovviltdebatten.
Foreningen Våre Rovdyr foreslår at det blir etablert en arbeidsgruppe bestående av medlemmer fra bl.a. FVR, WWF og NNV, og at de på lik linje med den andre arbeidsgruppen får komme med anbefalinger til rovviltmeldingen.
Fra Statens kornforretning har FVR hentet ut disse tallene som et eksempel på at normaltapet må ligge mye høyere enn det som blir forsøkt framstilt av Prosjekt Landbruk og Rovvilt og andre utløpere fra landbruksorganisasjonene eller fra enkelte offentlige etater:

- Vest-Agder hadde 35 523 sau på beite i 1999. Tapet var 3,3 pst.
- Vest-Agder hadde 50 469 lam på beite i 1999. Tapet var 9,3 pst.

Dette gir et tapsgjennomsnitt for de ca. 86 000 utmarksbeitede dyrene på totalt 6,88 pst. i et område hvor det knapt finnes store rovdyr.
For å gi et bedre bilde av tapene legger vi inn dataene for Rogaland. Her var totalslippet av sau/lam på beite 182 519 dyr som gav et tap på 9 033 dyr. Tapsprosenten ble her 4,9.
Legger vi sammen tallene fra Vest-Agder og Rogaland fylke, blir antall dyr sluppet på beite 268 511 dyr, og tapet 14 955 dyr.
Tapsprosenten for dette området blir da 5,57. Dette tallet ligger trolig tett opptil normaltapet for landet da 268 511 sau/lam utgjør over 10 pst. av totalantallet av sau/lam på beite. Et tall som statistisk er stort nok til å gi et totalbilde av normaltapets størrelse av sau/lam gjennom beitesesongen.

Lars Sponheim (V)

Svar

Lars Sponheim: Tap av sau og lam på utmarksbeite er fra 1970 registrert i ordningen Organisert beitebruk (OBB). Ordningen er frivillig og har som mål å få en rasjonell utnytting av utmarksbeitene. Ordningen bidrar også til reduserte tap gjennom samarbeid om slipping, tilsyn, sanking og andre tiltak i beiteområdet. Tilslutningen til ordningen har økt jevnt og omfatter nå ca. 80 pst. av all sau som slippes på utmarksbeite.

Med unntak av årene 1996-1999 har det ikke blitt innhentet statistikk over tap på utmarksbeite som også omfatter bruk som ikke er med i OBB. Registreringene i OBB har derfor blitt brukt som dokumentasjon på utviklingen i tap, og som grunnlag for beregning av totaltap av sau/lam. Det er videre konstatert at tapene i OBB er noe lavere enn tapene i andre besetninger, bl.a. gjennom registreringene som ble gjort i 1996-1999. Grunnen til at registrering av alle tapte dyr på utmarksbeite opphørte var bl.a. at nytten var for liten i forhold til ekstraarbeidet. Videre ble statistikken fra bruk som ikke er med i OBB vurdert å være for usikker. Dette er årsaken til at oversikten på Statens landbruksforvaltnings internettside ikke er oppdatert ut over 1999.

På grunn av den høye deltakelsen (80 pst.) mener jeg tallene fra OBB gir et tilfredsstillende uttrykk for tapsutviklingen og grunnlag for beregning av totaltap av sau/lam på utmarksbeite. Denne statistikken er blitt oppdatert for hvert år og har vært alminnelig kjent. Det er nå gjort en standardisert beregning på totaltap fra 1990 til 2001 som også viser antall sau/lam omsøkt erstattet og antall erstattet pga. fredet rovvilt. Denne statistikken vil med det første bli lagt ut på Landbruksdepartementets hjemmeside.

Arbeidsgruppe for framtidsrettet sauehold i områder med rovvilt, oppnevnt av Miljøverndepartementet i forbindelse med arbeidet med rovviltmeldingen, skal gi anbefalinger om tiltak og endringer i driftsformer i saueholdet i rovviltområder. Jeg mener arbeidsgruppens sammensetning ikke er til hinder for at både landbruks-, naturvern- og dyrevernhensyn blir godt ivaretatt. Det vises for øvrig til at dyrevern i forhold til fredet rovvilt blir behandlet i dyrevernmeldingen som skal legges fram for Stortinget i løpet av 2002.