Skriftlig spørsmål fra Sylvia Brustad (A) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:434 (2002-2003)
Innlevert: 28.03.2003
Sendt: 28.03.2003
Besvart: 04.04.2003 av miljøvernminister Børge Brende

Sylvia Brustad (A)

Spørsmål

Sylvia Brustad (A): I en pressemelding fra NIVA den 20. mars kommer det fram at det er påvist oppsiktsvekkende høye nivåer av miljøgiften BFH (bromerte flammehemmere) i Mjøsa. Det er særlig ørreten i Mjøsa som inneholder svært høye nivåer av giften BFH. Årsakene til forurensningen antas å være lokale kilder. Av kjente tiltak som er igangsatt, er at SNT har frarådet folk fra å spise fisk fra Mjøsa.
Hvilke tiltak vil statsråden igangsette for å stoppe utslipp av BFH til Mjøsa?

Begrunnelse

En analyse gjennomført av NIVA og NILU, bekrefter at i ørret fra Mjøsa er det så høye nivåer av BFH at det vekker oppsikt internasjonalt. I rapporten vises det til at BFH tilsettes produkter for å minske deres brennbarhet. Denne giften har en vid spreding i miljøet, og at hav- og luftstrømmer sprer dem til områder fjernt fra utslippstedene. NIVA påpeker at de har begrensede kunnskaper om hvilke effekter denne giften har på mennesker, men forskning har vist at dette stoffet har flere av de samme toksiske egenskaper som miljøgiften PCB, og at virkningen sannsynligvis vil komme i tillegg til den allerede kjente belastningen PCB har. Det vil si at giften kan gi mennesker kroniske helsevirkninger og skade av barn som får overført stoffene med morsmelken, og at det er langtidseffektene av eksponering som er mest bekymringsfullt.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Jeg deler den bekymring som representanten Brustad gir uttrykk for. Rapporten fra NILU/NIVA viser at fisk (lake og ørret) fra Mjøsa inneholder svært høye konsentrasjoner av miljøgiften bromerte flammehemmere, mye høyere enn andre steder hvor det ble målt i samme undersøkelse, f.eks. i fisk fra Oslofjorden og Femunden. Den bromerte flammehemmeren det er funnet mest av i fisk i Mjøsa (penta-BDE) er den farligste varianten i denne gruppen stoffer. Det er derfor spesielt bekymringsfullt at konsentrasjonene er på høyde med nivåene av PCB som tidligere er målt i fisk i Mjøsa. Undersøkelsen bekrefter at bromerte flammehemmere utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø, og at det trengs en spesiell innsats for å stanse utslippene av disse stoffene.

På slutten av fjoråret iverksatte jeg en omfattende innsats for å redusere utslipp av bromerte flammehemmere på nasjonalt nivå, gjennom en egen handlingsplan. Denne kan finnes på hjemmesidene til Statens forurensningstilsyn (SFT):

http://www.sft.no/nyheter/dokumenter/bromerte_flammehemmere_handlingsplan2003.htm

I tråd med denne lager nå SFT forslag til forbud mot de to farligste typene bromerte flammehemmere, bl.a. den som vi nå ser høye verdier av i Mjøsa. I tillegg vurderes et eventuelt forbud mot ytterligere ett stoff. Dermed kan vi så raskt som mulig få stanset nye norske utslipp, både til Mjøsa og i landet for øvrig.

Handlingsplanen har i tillegg en rekke andre tiltak, bl.a. økt kontroll og oppfølging overfor næringslivet og skjerpede krav på avfallsstadiet overfor produkter med innhold av bromerte flammehemmere. Handlingsplanen for reduserte utslipp av bromerte flammehemmere innebærer også økt fokus på bromerte flammehemmere i overvåkningsarbeidet og SFT har utarbeidet en materialstrømsanalyse som gir bedre oversikt over bruksområder og mulige utslippskilder. Undersøkelsen fra NIVA og NILU bekrefter hvor nyttig miljøovervåkning er for å kartlegge forurensning av miljøgifter.

Siden nivåene i Mjøsa er spesielt høye, sier forskerne som har utarbeidet rapporten at det sannsynligvis skyldes lokale forurensninger. Store innsjøer som Mjøsa er i tillegg særlig følsomme for slike forurensninger fordi næringskjedene i slike innsjøer er lange. Fiskespisende rovfisk som storørret er derfor særlig utsatt for oppkonsentrering av miljøgifter som bromerte flammehemmere.

Hvilke virksomheter som faktisk har sluppet miljøgiftene ut i området rundt Mjøsa er imidlertid uvisst. SFT har informasjon om at en tekstilbedrift og en kretskortprodusent bruker bromerte flammehemmere i sin produksjon i dag. Det kan imidlertid også være tale om tidligere utslipp - miljøgifter som bromerte flammehemmere har i likhet med PCB den egenskap at den brytes sakte ned i naturen og kan lagres i næringskjedene lenge etter at utslippene har funnet sted. Alt sigevann fra dagens store deponier blir renset via renseanlegg, men det kan finnes eldre, nedlagte deponier hvor dette ikke har vært tilfelle.

Miljøvernmyndighetene, dvs. SFT og fylkesmannen, vil følge opp alle mulige lokale kilder med snarlig varsel om pålegg om å redusere eventuelle utslipp. Miljøvernmyndighetene har vært blant de første i verden som har søkt etter funn av bromerte flammehemmere i sigevann fra deponier, og SFT vurderer nå et mer omfattende måleprogram for dette.