Arne Sortevik (FrP): Mange skolelever har dysleksi og trenger hjelpemidler som kan gjøre det mulig å følge en mest mulig normal undervisning med godt læringsutbytte. Heldigvis finnes det i våre dager gode PC-baserte hjelpemidler. Over sosialbudsjettets kap. 2661 gis det stønad til kjøp av hjelpemidler til bruk i grunnskolen og videregående skole.
Hvordan samarbeider Utdannings- og forskningsdepartementet med Sosialdepartementet for å sikre at samordning av anbefalte hjelpemidler og stønadsbeløp også ivaretar gratisprinsippet som skal gjelde for alle elever i grunnskolen?
Begrunnelse
I Sosialdepartementets budsjett for 2004 omtales på sidene 155 og 156 at stønadsbeløpet for henholdsvis stasjonært datautstyr og bærbart datautstyr fra 1. september 2003 reduseres til henholdsvis 7 500 kr og 9 000 kr. Utstyr og nødvendig programvare anbefalt av PPT for dyslektikere synes å være vanskelig å finne innenfor de prisgrenser som er satt. Ifølge opplysninger jeg har fått bekreftes det også fra hjelpemiddelsentraler at det ikke er mulig å få anbefalt og nødvendig utstyr til denne prisen.
Spørsmålet er derfor om det foretas en samordning mellom departement som har ansvar for stønadsordningen og departement som har ansvar for tilrettelegging av undervisningstilbudet i grunnskolen. Gratisprinsippet, det prinsipp at grunnskole i Norge skal være gratis for elevene, må omfatte alle elever. Det må også omfatte elever som med relativt enkle og ganske rimelige hjelpemidler kan få sikret en opplæringssituasjon på linje med andre elever til tross for problemer med dysleksi.
Det bør derfor gjennom samarbeid mellom Sosialdepartement og Utdannings- og forskningsdepartement kunne sikres at stønad til utstyr for elever med dysleksi dekker alle utgifter til utstyr med anbefalt kvalitet. Jeg forutsetter også at slikt samarbeid omfatter skolehjelpemidler helt generelt for elever med varig innskrenket alminnelig funksjonsevne.