Svar
Per-Kristian Foss: Ifølge statistikk fra bl.a. OECD har Norge et relativt høyt skatte- og avgiftsnivå. Etter Regjeringens syn er det nødvendig å redusere dette, samtidig som det er viktig å få et bedre og mer rettferdig skattesystem. Dette er et av de overordnede målene med Regjeringens skattepolitikk. Dette vil bidra til økt verdiskaping og ivareta fordelingspolitiske mål. Regjeringens forslag til skattereform vil også gjøre skattesystemet mer robust overfor økt internasjonalisering. I skattemeldingen signaliserte Regjeringen at skattereformen bør fases inn over tre budsjettår, og at det tas sikte på samlede lettelser på 12 mrd. kr i forbindelse med reformen.
Det er for øvrig viktig å være klar over at det ikke bare er skattepolitikken som har betydning for at Norge skal være et konkurransedyktig land. Ved siden av skatteregler vil nærhet til markeder, infrastruktur, tilgang på naturressurser og kvalifisert arbeidskraft, relative lønnskostnader, forutsigbarhet m.m. ha stor betydning for lokalisering av virksomheter.
Den såkalte skatteindeksen til Ernst & Young, som VG refererer til 1. oktober, er ikke egnet til å vurdere forskjellen i skattenivå mellom land eller endringer i skattenivået. Indeksen er kun en enkel opplisting av noen (ikke alle) formelle skattesatser i ulike land. Den forteller ikke noe om hvordan skattegrunnlaget fastsettes og hvor mange særordninger og særskatter det finnes i de ulike landene, eller om hvordan skatteinntektene brukes. Dette illustreres godt ved at indeksen kun får med seg oppjusteringen av den generelle satsen i merverdiavgiften i 2001, men ikke halveringen av matmomsen og de 19,2 mrd. kr i lettelser som Samarbeidsregjeringen har gjennomført. De fleste av disse lettelsene er nemlig i fastsettelsen av skattegrunnlagene og lavere særavgifter mv. Dette gjelder bl.a. økt innslagspunkt i toppskatten, noe som har gitt om lag 165 000 færre toppskattytere, økte bunnfradrag, redusert boligskatt, avvikling av investeringsavgiften og flypassasjeravgiften, reduserte alkoholavgifter mv. Indeksen er derfor uegnet til å vurdere skattenivå i de ulike landene, og særlig endringer.
Den mest brukte indikatoren er samlede skatter og avgifter som andel av verdiskapingen i et land, jf. tabell 1.
For Tabell 1 vedrørende Påløpte skatter som andel av BNP for Norge. Samlet og oljekorrigert. Prosent, se lenken til Fiansdepartementet:
http://www.odin.dep.no/fin/norsk/aktuelt/svar_stortinget/brev/p30005000/oktober/006041-110243/dok-bn.html
Som tabell 1 viser er det oljekorrigerte skattenivået, målt som andel av BNP, blitt redusert fra 43,6 pst. i 2000 til 42,8 pst. i 2004. Variasjonene fra år til år vil delvis være et resultat av konjunkturelle forhold (som avvik mellom utviklingen i skatter og avgifter og BNP) og av vedtatte skatte- og avgiftsendringer. Tabellen viser også hvor mye vedtatte skatte- og avgiftsendringer i årene 2000-2004 isolert sett påvirker skattenivået. I 2000 og 2001 bidro vedtatte endringer isolert sett til økt skattenivå, mens endringer under Samarbeidsregjeringen isolert sett har bidratt til et redusert skattenivå. Økningen i den oljekorrigerte indikatoren fra 2002 til 2003/2004 er særlig knyttet til lav BNP-vekst i 2003 og at anslaget for netto aksjegevinster er oppjustert fra 2002 til 2003. Det var betydelige netto tap på aksjer i 2002.
Selv om skatt som andel av BNP kan være nyttig som en indikator på det offentliges rolle i økonomien og skattesystemets rolle for å finansiere offentlige varer og tjenester og omfordeling av inntekt, har også denne målemetoden klare begrensninger:
- Et land som i hovedsak bruker direkte overføringer for å støtte ulike grupper vil framstå med høyere skatt som andel av BNP enn et land som i hovedsak bruker ulike skattefradrag o.l., selv om samlet støttenivå er identisk.
- Skatt som andel av BNP påvirkes av i hvilken grad ulike trygdeytelser og andre overføringer er skattepliktige. I land som Norge, hvor disse ofte er skattepliktige, vil skatt som andel av BNP være høyere enn i land hvor disse inntektene er skattefrie, selv om netto ytelser er like.
- Skatt som andel av BNP vil påvirkes av om landene har offentlige eller private pensjonssystemer. Et offentlig pensjonssystem innebærer ofte sparing gjennom skattesystemet (trygdeavgift). Slike land vil fremstå med høyere skatt som andel av BNP enn land hvor slike ordninger organiseres som innbetalinger til private pensjonsordninger.
- Konjunktursituasjonen i det enkelte land vil også påvirke skattenivået som andel av BNP fordi veksten i skatteinntekter på grunn av endret økonomisk aktivitet kan avvike fra veksten i BNP. Skatt som andel av BNP kan da endre seg uten at det har vært gjennomført endringer i skatte- og avgiftsreglene. Endringer i skatt som andel av BNP trenger dermed ikke reflektere forskjeller i skattepolitikken, verken over tid eller mellom land.
På grunn av svakheter ved indikatorer som måler skattenivå i Norge og andre land, er det viktig å være forsiktig ved tolkning av endringer fra år til år, og forskjeller mellom land.