Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:157 (2005-2006)
Innlevert: 22.11.2005
Sendt: 23.11.2005
Besvart: 30.11.2005 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Ifølge IR-109/2005 fra Finansdepartementet er kalkulasjonsrenten for statlige prosjekter nå fastsatt til 4 pst. I Nasjonal transportplan (NTP) 2006-2015 er det lagt til grunn avvikende og til dels betydelig høyere kalkulasjonsrente sektorvis. For veg er det brukt 8 pst. En halvering av kalkulasjonsrenten for veg, vil medføre at mange vegprosjekter som tidligere har fått negativ samfunnsmessige nytte nå vil få et positivt kost/nytteforhold.
Hvordan vil statsråden følge opp denne endringen for transportplanens handlingsprogram og for prosjekter i arbeid?

Begrunnelse

I NTP 2006-2015 brukes henholdsvis 10 pst. kalkulasjonsrente for luftfart, 9 pst. for sjø, 8 pst. for veg, 7 pst. for jernbane og 5 pst. for korte kollektivreiser definert som daglige arbeids- og skolereiser. En slik differensiert rente medfører bl.a. at jernbane og kollektivtransport favoriseres på bekostning av vegutbygging.
I tillegg er renten for veg satt så høyt at mange vegprosjekter vil fremstå som samfunnsmessig ulønnsomme.
Halvering av kalkulasjonsrenten vil endre dette dramatisk.
Det kan derfor være nødvendig å korrigere de femårige handlingsprogrammene i NTP 2006-2015.
I tillegg er det nødvendig å foreta justerte beregninger på alle uavklarte samferdselsprosjekter som er i prosess. Jeg viser spesielt til mange prosjekter der det forutsettes bompengefinansiering og som nå er i prosess frem til behandling i Stortinget gjennom egen proposisjon.
For øvrig går jeg ut fra at statsråden på eget initiativ vil sørge for at beregningene for henholdsvis Hardangerbroen (St.prp. nr. 2 (2005-2006) og Bergensprogrammet (St.prp. nr. 75 (2004-2005), to saker som nå ligger til behandling i transport- og kommunikasjonskomiteen, blir korrigert.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Finansdepartementet har revidert Veileder i samfunnsøkonomiske analyser og det tilhørende rundskrivet som det blir referert til i spørsmålet, "Behandling av kalkulasjonsrente, risiko, kalkulasjonspriser og skattekostnad i samfunnsøkonomiske analyser".

Ifølge rundskrivet er den risikofrie renten satt til 2 pst. og risikotillegget for et "normalt offentlig tiltak" er 2 pst. Dette gir en kalkulasjonsrente på 4 pst. for et normalt offentlig tiltak. Dette er tiltak med "moderat systematisk risiko". Det vises til Veilederen for unntakstilfeller hvor kalkulasjonsrenten skal være høyere. Unntakstilfellene er kjennetegnet med enten høy grad av konjunkturfølsomhet i etterspørselen og/eller stor andel faste kostnader. Man kan etter egne analyser fastsette en kalkulasjonsrente, men ikke under 4 pst. Samferdselsdepartementet vil på denne bakgrunn fastsette egne retningslinjer for bruk av kalkulasjonsrente i transportsektoren, jf. omtale i kap. 3.5.3 i St.prp. nr. 1 for Samferdselsdepartementet. For å ha et best mulig faglig grunnlag for disse retningslinjene er det gjennomført et utredningsprosjekt ved Transportøkonomisk Institutt (TØI). Dette prosjektet er inne i sluttfasen.

Før det foreligger retningslinjer fra Samferdselsdepartementet ser jeg det som lite meningsfylt å gjennomføre nye beregninger. Det er likevel ingen tvil om at Finansdepartementets revisjon generelt vil føre til lavere rente og mindre differensiering av renta mellom sektorer. Det er derfor rimelig å forvente at endringene vil føre til at flere prosjekter i transportsektoren vil bli beregnet å være samfunnsøkonomisk lønnsomme.

For prosjekter som er beregnet etter dagens kalkulasjonsrente vil beregnet internrente gi informasjon om hvor høy kalkulasjonsrente prosjektet tåler før det får et negativt forhold mellom nytte og kostnader.