Skriftlig spørsmål fra Carl I. Hagen (FrP) til fornyelsesministeren

Dokument nr. 15:271 (2005-2006)
Innlevert: 14.12.2005
Sendt: 14.12.2005
Besvart: 10.01.2006 av fornyelsesminister Heidi Grande Røys

Carl I. Hagen (FrP)

Spørsmål

Carl I. Hagen (FrP): Pensjonistene vant saken mot staten om knekkpunktet i Statens Pensjonskasse som ble fjernet fra 1. mai 2000. Staten anker saken. I Bergens Tidende den 26. november 2005 hevder statsråd Grande Røys at dommen, hvis den får bli stående, vil koste milliardbeløp i erstatning og etterbetaling. Den 3. desember hevder hun i Bergens Tidende at staten må ut med 660 mill. kr i etterbetaling og 117 mill. kr i pensjonsutbetaling.
Hvilket regnestykke ligger til grunn for statsråd Grande Røys' påstander i Bergens Tidende?

Begrunnelse

Oslo tingrett har slått fast at lovbestemmelsen om knekkpunktregelen i Statens Pensjonskasse (stkpl) § 14 første ledd, annen setning, ble opphevet og bortfalt med virkning fra første mai 2000 og at man ikke lenger har noen slik bestemmelse med lovs status. På en slik bakgrunn er det problematisk at staten fortsatt håndhever knekkpunktreglene overfor en spesiell gruppe pensjonister, knyttet til en bestemt dato. Det finnes altså, ifølge tingretten, ikke lovhjemmel for en beregningsmåte som innebærer et knekkpunkt, verken for nye eller "gamle" pensjonister. Når statsråden i Bergens Tidende i høst viser til at å inkludere pensjonistene fra før 1. mai 2000 i gjeldende ordning uten knekkpunkt vil koste milliardbeløp, kan det oppfattes som en implisitt innrømmelse av at det er økonomien som er årsaken til at en pensjonistgruppe skal ha betydelig lavere pensjon enn personer som ble pensjonert få dager senere fra tilsvarende stilling med samme lønnsnivå. Statens Pensjonskasses beregninger, som tingretten har lagt til grunn, anfører at kostnaden vil bli ca. 100 mill. kr første året og deretter 400 mill. kr. for de påfølgende 5 år. Det er imidlertid også et faktum at naturlig avgang er betydelig i denne aldersgruppen og at utgiftene vil bli betydelig redusert over kort tid. Jeg ser derfor frem til å motta statsrådens regnestykke.

Heidi Grande Røys (SV)

Svar

Heidi Grande Røys: Jeg viser til brev av 8. desember 2006. Det vises i brevet til to artikler i Bergens Tidende som inneholdt anslag for den etterbetaling og utbetaling som staten må ut med dersom dommen i Oslo tingrett blir stående. Det bes om at jeg opplyser om hvilke regnestykke som ligger til grunn for anslaget.

Jeg vil imidlertid innledningsvis gjøre oppmerksom på at det ikke er økonomiske begrunnelser som er årsaken til at staten anker saken fra Oslo tingrett. Departementet ser det slik at dommen er i strid med de forutsetninger Stortinget som lovgiver har lagt til grunn ved lovendringen med virkning fra 1. mai 2000. Jeg viser også til Innst. O. nr. 98 (1999-2000) der familie-, kultur- og administrasjonskomiteens flertall, med unntak av medlemmene fra Fremskrittspartiet, støttet regjeringens forslag til lovendring. I regjeringens forslag fremkom det klart at endringen skulle gjelde for dem som ble pensjonerte etter 1. mai 2000.

Tallene nedenfor er beregninger utført av Statens Pensjonskasse for departementet. Beregningene må ses på som anslag og ikke eksakte tall. Tallmaterialet refererer seg til det statlige tariffområdet.

Etterbetaling, inkludert renter fra 1. mai 2000 til 31. desember 2005, utgjør ca. 660 mill. kr. Dette beløpet løses i tilfellet ut som et engangsbeløp. I tillegg kommer renter og krav fra etterlatte (enker/enkemenn) og dødsbo. Kostnader i fremtiden vil i tillegg utgjøre ca. 117 mill. kr det første året. Disse årlige kostnadene vil minske fremover i tid. I tillegg vil det kunne komme utgifter til oppsatte (hvilende) pensjonsrettigheter; dvs. de som har fratrådt før oppnådd pensjonsalder.

Beregningene viser følgende, basert på Statens Pensjonskasses medlemsbestand pr. september 2005, og et grunnbeløp i folketrygden lik 60 699 kr.

Antallet pensjoner som blir berørt, og som får fastsatt nytt pensjonsgrunnlag (uten knekkpunkt), utgjør totalt 4 681 løpende alders-, uføre- og etterlattepensjoner. I dette tallet er det ikke tatt hensyn til oppsatte pensjonsrettigheter.

Det er de fremtidige årlige merkostnadene av å la de 4 681 pensjonene løpe uten knekkpunkt, som utgjør ca. 117 mill. kr. Beløpet må hvert år justeres med endringen i folketrygdens grunnbeløp. Videre må beløpet hvert år justeres for egenpensjoner som går over til etterlattepensjoner, og pensjoner som opphører. Fra Statens Pensjonskasse er det anslått at det i tiden 31. desember 2005 til 31. desember 2008 blir om lag 150 pensjoner mindre pr. år i gruppen. Det er heller ikke her tatt hensyn til oppsatte pensjonsrettigheter.

Dersom omregningen av pensjonsgrunnlaget skal gjelde fra 1. mai 2000, må det skje en etterbetaling. Hvis man legger til grunn at etterbetalingen skjer 1. januar 2006, og at det skal etterbetales fra 1. mai 2000, skal det skje en etterbetaling for en periode på 5 år og 8 måneder. Det totale engangsbeløpet vil, som nevnt innledningsvis, utgjøre om lag 660 mill. kr. I dette tallet er det lagt til grunn at en eventuell rentekompensasjon oppveier den nedjusteringen som skal skje som en følge av grunnbeløpet i folketrygden har vært lavere i perioden. Det er i dette tallet heller ikke tatt hensyn til en eventuell etterbetaling til dødsbo.

I tillegg vil det påløpe administrative kostnader for Statens Pensjonskasse av at dommen blir stående. Dette beløpet er beregnet til om lag 2 mill. kr.